|
"Tid er penger" heter ett ordtak. "Å spare seg til fant" er ett
annet. Disse ordtakene kan man få på minnet ved å lese vegdirektør
Olav Søfteland sitt innlegg under kursdagene til NTNU i begynnelsen av
2006. Hovedbudskapet til vegdirektøren var bekymring for eksisterende
vegkapital. Etter at det ikke heller på årets budsjett er
tilstrekkelige vedlikeholdsmidler, tar han nå til orde for å overføre
ressurser til drift og vedlikehold fra investeringsbudsjettet.
Han nevnte derimot ikke med ett ord i sitt innlegg statens
overskuddsmaksimering i form av inntekter på 57 milliarder i avgifter
som kun gir 13 milliarder tilbake til veger. Vegdirektøren kan
naturlig nok ikke blande seg opp i de politiske prioriteringer som er
årsaken til de lave bevilgningene. Han snakker derfor lite om den
øvrige kapitalen som nordmenn aldri klarer å skape fordi en av
samfunnets grunnleggende rammebetingelser er i en mildt sagt elendig
forfatning.
Selv om staten i sine regnskaper går i overskudd på den norske
bilparken taper den samme stat milliarder hvert år. Hver eneste
arbeidsdag må bl.a. 37 000 tunge kjøretøy bruke masse ekstra tid og
ressurser på å komme seg frem på Europas dårligste vegnett.
Den politisk styrte samfunnsutviklingen med sentralisering har blant
annet medført at energibruken for frakt av maten vår i dag er omlag 7
ganger høyere enn energien som er brukt for å fremstille selve
maten. Slik var det ikke før da vi levde i et bondesamfunn og
produserte egen mat på egen gård uten tilgang til bensin og diesel. Et
nytt motorvegnett ville sannsynligvis halvert tidskostnader og
driftskostnader mellom de store sentraliserte regionale varelagrene.
Dagens moderne industri er derfor i mye større grad enn tidligere
avhengig av "just in time (JIT)" leveranser pga lite lagerhold. Denne
utviklingen skjer over hele verden og Norge kan ikke sakke akterut
her. Industrien er global og avhengig av gode
kommunikasjoner. Sentralisering av lager, "just in time" og andre
trender har gitt et helt annet behov for veger nå enn før.
Den utbredte sentralisering av lagerstyring og sentralisering av
regionsenter medfører derfor behov for helt andre tankeganger innen
veg, sjø- og jernbanetransport. Bedrifter er i dag en del av en større
kjede der all produksjon og distribusjon er avhengig av leveranser fra
andre leverandører, både nasjonalt og internasjonalt. Varelageret er i
praksis på vegene. Denne utviklingen har skjedd i ekspressfart de
siste 20 årene. Også sentralisering av primærnæringer som meierier,
slakterier, COOP og de 3 andre grossistene som kontrollerer 95 pst av
matvarene her i landet gir enorme transportbehov som ikke var før i
tiden. Tilsvarende er det i alle andre sektorer med produktgrupper vi
er avhengig av.
Når en dansk trailersjåfør i dag kjører på motorveg hele strekningen
mellom Hirtshals og København er tidsgevinsten til sjåføren en
kostnadsbesparelse som det danske samfunn ikke hadde for 30 år
siden. Selv uten olje går dansk næringsliv så det suser for
tiden. Bedriftene tjener penger som igjen gir mer skatteinntekter til
den danske stat. Utbygging av det danske motorvegnettet har gitt mange
bedrifter store tidsgevinster som igjen gir store kostnadsbesparelser
i milliardklassen. Disse kostnadsbesparelsene er evigvarende gevinster
for det danske samfunn.
Det er i dag stor politisk interesse for å bygge lengre vegstrekninger
ved hjelp av ulike typer prosjektorganisering og finansiering. Selv om
OPS-utbyggingene har hatt finansieringsmessige svakheter har de til
fulle vist at det er mulig å bygge veger mye raskere og lengre enn
tilfelle har vært med de ordinære stykkevis og delte vegprosjektene
som Statens vegvesen ellers har drevet på med i Norge.
Når Vegdirektoratet svarer stortingspolitikerne at de på kort sikt
ikke kan nyttiggjøre seg økte bevilgninger i milliard klassen fordi
kapasiteten ikke er tilstrekkelig har Norge et stort problem i forhold
til raskt å komme i gang med større heldekkende
utbyggingsprosjekter. Da er det bare en løsning; Norske myndigheter
bør begynne å tenke som de gjør i bl.a. Romania.
Bechtel International, et av verdens største entreprenørfirma, vant i
fjor en kontrakt på 2,7 milliarder dollar for å bygge den fire felts
415 km lange Brasov-Bors motorvegen i Romania. Veien skal være ferdig
i 2012. Tilsvarende bygger Skanska nå en rekke motorvegparseller i
Polen.
Hellas lå lenge på jumbo-plass sammen med Norge og manglet et
effektivt veinett, men der gjør de nå store investeringer. Bla bygges
motorveien EGNATIA
ODOS De har laget en oversikt over tidsgevinsten med denne mye
motorveien på tverrs av Nord-Helles:
Dvs dersom det var motorvei hele veien mellom Steinkjer og Svinesund
kunne man beregne en tidsgevinst på tilsvarende 5 timer. For et
nyttekjøretøy eller et vogntog er det minimum 1000 kr timen ganger med
5. Når vi har flere hundre tusen nyttekjøretøyer på våre veger samt 37
000 vogntog (alle til minimum 1000 kr pr time) er de samfunnsmessige
gevinstene enorme ved motorvegutbygging.
Så kjære politikere; Lån 100 milliarder fra Oljefondet til den største
dugnaden Norge har gjort siden oljeeventyret startet. Inviter videre
de største utenlandske entreprenørene i verden til en storstilt
motorveg utbygging mellom Norges største byer. Disse utbyggingene har
en samfunnsøkonomisk positiv avkastning og bør derfor settes i gang så
fort som mulig.
| 
