Bedre veier NÅ! smal sving E39 Smal sving E6 Korgfjellet
www.bedreveier.org

>> Hovedside
>> Mål
>> Nyhetsbrev
>> Norsk veipolitikk
>> Historisk bilregnskap
>> Motorveinett NÅ!
>> Vegscenario 2030
>> Godstransport
>> Persontrafikk
>> Kollektivtransport
>> Sikrere veier NÅ!
>> Mindre tidstap NÅ!
>> Miljøutslipp
>> Statsbudsjettet
>> Finansiering
>> Fakta
>> Tidligere kommentarer
>> Artikler
>> Bibliotek
>> Lenker
>> Kontakt
 



Studier av tidstap
>> Vårt eksempel
>> Bilaksjonens eksempel
 
>> Amerikansk motorvei
>> Trege Norske veier
>> Kollektivt
>> Fra Dagens Næringsliv
T i d s t a p

 

Tidstapet - det reelle tapet ved dårlige veger

"Tid er penger" heter ett ordtak. "Å spare seg til fant" er ett annet. Disse ordtakene kan man få på minnet ved å lese vegdirektør Olav Søfteland sitt innlegg under kursdagene til NTNU i begynnelsen av 2006. Hovedbudskapet til vegdirektøren var bekymring for eksisterende vegkapital. Etter at det ikke heller på årets budsjett er tilstrekkelige vedlikeholdsmidler, tar han nå til orde for å overføre ressurser til drift og vedlikehold fra investeringsbudsjettet.

Han nevnte derimot ikke med ett ord i sitt innlegg statens overskuddsmaksimering i form av inntekter på 57 milliarder i avgifter som kun gir 13 milliarder tilbake til veger. Vegdirektøren kan naturlig nok ikke blande seg opp i de politiske prioriteringer som er årsaken til de lave bevilgningene. Han snakker derfor lite om den øvrige kapitalen som nordmenn aldri klarer å skape fordi en av samfunnets grunnleggende rammebetingelser er i en mildt sagt elendig forfatning.

Selv om staten i sine regnskaper går i overskudd på den norske bilparken taper den samme stat milliarder hvert år. Hver eneste arbeidsdag må bl.a. 37 000 tunge kjøretøy bruke masse ekstra tid og ressurser på å komme seg frem på Europas dårligste vegnett.

Den politisk styrte samfunnsutviklingen med sentralisering har blant annet medført at energibruken for frakt av maten vår i dag er omlag 7 ganger høyere enn energien som er brukt for å fremstille selve maten. Slik var det ikke før da vi levde i et bondesamfunn og produserte egen mat på egen gård uten tilgang til bensin og diesel. Et nytt motorvegnett ville sannsynligvis halvert tidskostnader og driftskostnader mellom de store sentraliserte regionale varelagrene.

Dagens moderne industri er derfor i mye større grad enn tidligere avhengig av "just in time (JIT)" leveranser pga lite lagerhold. Denne utviklingen skjer over hele verden og Norge kan ikke sakke akterut her. Industrien er global og avhengig av gode kommunikasjoner. Sentralisering av lager, "just in time" og andre trender har gitt et helt annet behov for veger nå enn før.

Den utbredte sentralisering av lagerstyring og sentralisering av regionsenter medfører derfor behov for helt andre tankeganger innen veg, sjø- og jernbanetransport. Bedrifter er i dag en del av en større kjede der all produksjon og distribusjon er avhengig av leveranser fra andre leverandører, både nasjonalt og internasjonalt. Varelageret er i praksis på vegene. Denne utviklingen har skjedd i ekspressfart de siste 20 årene. Også sentralisering av primærnæringer som meierier, slakterier, COOP og de 3 andre grossistene som kontrollerer 95 pst av matvarene her i landet gir enorme transportbehov som ikke var før i tiden. Tilsvarende er det i alle andre sektorer med produktgrupper vi er avhengig av.

Når en dansk trailersjåfør i dag kjører på motorveg hele strekningen mellom Hirtshals og København er tidsgevinsten til sjåføren en kostnadsbesparelse som det danske samfunn ikke hadde for 30 år siden. Selv uten olje går dansk næringsliv så det suser for tiden. Bedriftene tjener penger som igjen gir mer skatteinntekter til den danske stat. Utbygging av det danske motorvegnettet har gitt mange bedrifter store tidsgevinster som igjen gir store kostnadsbesparelser i milliardklassen. Disse kostnadsbesparelsene er evigvarende gevinster for det danske samfunn.

Det er i dag stor politisk interesse for å bygge lengre vegstrekninger ved hjelp av ulike typer prosjektorganisering og finansiering. Selv om OPS-utbyggingene har hatt finansieringsmessige svakheter har de til fulle vist at det er mulig å bygge veger mye raskere og lengre enn tilfelle har vært med de ordinære stykkevis og delte vegprosjektene som Statens vegvesen ellers har drevet på med i Norge.

Når Vegdirektoratet svarer stortingspolitikerne at de på kort sikt ikke kan nyttiggjøre seg økte bevilgninger i milliard klassen fordi kapasiteten ikke er tilstrekkelig har Norge et stort problem i forhold til raskt å komme i gang med større heldekkende utbyggingsprosjekter. Da er det bare en løsning; Norske myndigheter bør begynne å tenke som de gjør i bl.a. Romania.

Bechtel International, et av verdens største entreprenørfirma, vant i fjor en kontrakt på 2,7 milliarder dollar for å bygge den fire felts 415 km lange Brasov-Bors motorvegen i Romania. Veien skal være ferdig i 2012. Tilsvarende bygger Skanska nå en rekke motorvegparseller i Polen.

Hellas lå lenge på jumbo-plass sammen med Norge og manglet et effektivt veinett, men der gjør de nå store investeringer. Bla bygges motorveien EGNATIA ODOS De har laget en oversikt over tidsgevinsten med denne mye motorveien på tverrs av Nord-Helles:

Dvs dersom det var motorvei hele veien mellom Steinkjer og Svinesund kunne man beregne en tidsgevinst på tilsvarende 5 timer. For et nyttekjøretøy eller et vogntog er det minimum 1000 kr timen ganger med 5. Når vi har flere hundre tusen nyttekjøretøyer på våre veger samt 37 000 vogntog (alle til minimum 1000 kr pr time) er de samfunnsmessige gevinstene enorme ved motorvegutbygging.

Så kjære politikere; Lån 100 milliarder fra Oljefondet til den største dugnaden Norge har gjort siden oljeeventyret startet. Inviter videre de største utenlandske entreprenørene i verden til en storstilt motorveg utbygging mellom Norges største byer. Disse utbyggingene har en samfunnsøkonomisk positiv avkastning og bør derfor settes i gang så fort som mulig.  



© Gunnar S. Mikkelsen (2009)