Alle personer i Norge og i den vestlige verden har i dag behov for å
forflytte seg ved hjelp av motoriserte transportmidler. Personbiler er
blitt mer og mer vanlig etter at restriksjonene for kjøp av personbil
ble opphevet i 1960. Fra ca 1900-tallet og frem til 1960 ble transport
av personer her i landet utført med hest og kjerre, tog, båt og buss.
I dag har ca 80 % av den norske befolking over 18 år førerkort for bil
og ca 85 % av alle husstander har tilgang på bil, kan vi lese i
SINTEF-rapporten "Er det lønnsomt å bruke mer midler til
vegformål". I samme rapport er det laget følgende tabell for
innenlands persontransport for året 2001:
Transportform
|
Transportomfang Mill person km
|
% av total
|
Gj.sn. turlengde Km
|
Personbil
|
51 129
|
80,7
|
13,3
|
Buss
|
4 197
|
6,6
|
12,9
|
Fly
|
4 102
|
6,5
|
457,8
|
Jernbane
|
2 564
|
4,0
|
50,0
|
Båt
|
841
|
1,3
|
18,7
|
Bybane
|
508
|
0,8
|
4,8
|
Kilde:SINTEF STF22 A04310 Mars 2004
SINTEF-rapporten peker på følgende karakteristika ved persontransport:
- Personbil er foretrukket på de fleste korte og mellomlange reiser
av de som har tilgang på bil.
- Fly blir foretrukket på lange
reiser, som regel i kombinasjon med personbil, buss eller tog.
- Bybane, buss og tog blir først og fremst benyttet av dem som ikke
har tilgang på bil, men i områder med kapasitetsproblemer også som
alternativ til privatbil.
- Båt benyttes først og fremst til reiser der det ikke finnes andre
reisemuligheter, men enkelte steder langs kysten kan hurtigbåt
konkurrere med bil og ferje eller med fly.
Samfunnsutviklingen går i retning at flest mulig må ha tilgang til
privatbil for å kunne fungere sosialt og utføre de nødvendige daglige
gjøremål. Det norske samfunnet ønsker bosetning i hele vårt
langstrakte land. I såkalte utkantstrøk har en ikke tilgang til
fullgod kollektivtransport og privatbil er dermed en
nødvendighet. Uheldig byplanlegging med kjøpesentre på utsiden av
bykjernen har medført stor trafikkøkning også i byene og utløst behov
for store og dyre veginvesteringer. Mange nye boligområder blir også
planlagt slik at det i praksis er umulig å gjennomføre hverdagen uten
bruk av bil.
I Norge blir privatbilen betraktet som en svært viktig inntektskilde
for staten, og de sittende regjeringer har i årenes løp møtt bilistene
med mange avgifter:
Avgiftstype
|
Statens inntekter for 2002 i kroner
|
Drivstoffutgifter
|
14.730.000.000.-
|
Registreringsavgifter
|
13.746.000.000.-
|
Årsavgifter inkl. personskadeavgift
|
6.717.000.000.-
|
Moms på særavgifter
|
3.534.000.000.-
|
Bompenger
|
3.227.000.000.-
|
Parkeringsavgifter, piggdekkavgifter osv
|
1.046.000.000.-
|
Sum avgifter
|
43.000.000.000.-
|
Kilde:SINTEF STF22 A04310 Mars 2004
Offentlige utgifter til veiformål var i 2002 16.500 mill. kr til et
veinett på ca 92.000 km. Statens overskudd ble dermed på ca 26, 5
milliarder kr. En kan trygt hevde at privatbilen finansierer seg selv
og all annen offentlig kollektivtransport som tog, fly, buss og båt.
En økende privatbilisme har skapt nye og alvorlige problemer i form av
trafikkulykker og CO2 utslipp. Ovenfornevnte SINTEF-rapporter gir en
oversikt over omkomne fordelt på tranport-sektor:
Transportsektor
|
Gj. snitt omkomne
(1992-2002)
|
Omkomne/ mill person km
|
Vegtransport
|
307
|
5,55
|
Luftfart
|
32
|
7,80
|
Sjøfart
|
12
|
14,30
|
Jernbanetransport
|
9
|
3,51
|
I tillegg blir rundt 1200 mennesker alvorlig skadd i trafikken hvert
år. Tilsammen koster bilulykker det norske samfunn ca 25 milliarder kr
hvert år. De siste 50 årene har det blitt drept ca 19.000 mennesker og
over 600.000 nordmenn er blitt skadet på vårt dårlige vegnett. Det er
hevdet at ca 50 % av alle ulykkene kunne vært unngått med
sikringstiltak som utbygging av motorveier og midtdeler siden det er
møteulykkene som gir de største samfunnsutgiftene.
Dersom det hadde vært bygget et like omfattende motorveinett som i
Sverige på ca 1500 km ville vi nådd ca 90 % av alle landes borgere. I
Trafikksikkerhetshåndboken som er utgitt fra TØI fra oppdrag av
Samferdselsdepartementet, begrunnes Akershus sitt lave ulykkestall med
at så stor ferdsel foregår på motorveger i fylket. Ulykkestallene er
ca halvparten så store i Akershus som i Oslo.
Årlige CO2-utslipp for de ulike transportformer er listet i tabellen
nedenfor: ( Utdrag fra SINTEF-rapport mars 2004)
Transportform
|
CO2-utslipp i tonn
|
CO2-indeks
|
Persontransport med bil
Persontransport med buss
Godstransport
Vegtransport i alt
|
6.674.000
428.000
2.672.000
9.346.000
|
0,13
0,10
0,15
0,14
|
Persontrantog
Godstog
Jernbanetransport i alt
|
24.000
23.000
47.000
|
0,01
0,01
0,01
|
Persontransport med fly
Godstransport med fly
Lufttransport i alt
|
1.014.000
121.000
1.135.000
|
0,25
0,25
0,25
|
Persontransport med båt
Godstransport med båt
Sjøtransport i alt
|
3.813.000
220.000
4.033.000
|
0,26
0,26
0,26
|
Utslipp av CO2 fra transport totalt i Norge
|
14.561.000
|
|
Totalt CO 2 utslipp i Norge
|
41.589.000
|
|
Kilde:SINTEF STF22 A04310 Mars 2004
CO2 - indeks er beregnet indeks over utslipp i forhold til
transportarbeidet. Som en ser av tabellen over står veitransportens
utslipp for ca 64,2 % av alt utslipp fra transport her i landet og ca
22 % av alt utslipp totalt sett her i landet. Det kan da virke svært
naturlig at satsingsområdet for å redusere utslipp av CO2 bør satses
på vegtransport og annen industri her i landet. Nye moderne biler og
moderne veger vil kunne redusere CO2 utslipp.
Jernbanetransporten kommer gunstig ut og bør overta mest mulig av
langtransportene for gods på veg og med et billig ekspressbussrutenett
vil dette kunne redusere privatbilbruken og derav CO2 utslipp. Se
kollektivtransport og godstransport for mer om dette.
|