I dag har ca 80 % av den norske befolking over 18 år førerkort for bil og ca 85 % av alle husstander har tilgang på bil, kan vi lese i SINTEF-rapporten "Er det lønnsomt å bruke mer midler til vegformål". I samme rapport er det laget følgende tabell for innenlands persontransport for året 2001:

SINTEF-rapporten peker på følgende karakteristika ved persontransport:

• Personbil er foretrukket på de fleste korte og mellomlange reiser av de som har tilgang på bil.
• Fly blir foretrukket på lange reiser, som regel i kombinasjon med personbil, buss eller tog.
• Bybane, buss og tog blir først og fremst benyttet av dem som ikke har tilgang på bil, men i områder med kapasitetsproblemer også som alternativ til privatbil.
• Båt benyttes først og fremst til reiser der det ikke finnes andre reisemuligheter, men enkelte steder langs kysten kan hurtigbåt konkurrere med bil og ferje eller med fly.

I Norge blir privatbilen betraktet som en svært viktig inntektskilde for staten, og de sittende regjeringer har i årenes løp møtt bilistene med mange avgifter:

Offentlige utgifter til veiformål var i 2002 16.500 mill. kr til et veinett på ca 92.000 km. Statens overskudd ble dermed på ca 26, 5 milliarder kr. En kan trygt hevde at privatbilen finansierer seg selv og all annen offentlig kollektivtransport som tog, fly, buss og båt.

En økende privatbilisme har skapt nye og alvorlige problemer i form av trafikkulykker og CO2 utslipp. Ovenfornevnte SINTEF-rapporter gir en oversikt over omkomne fordelt på tranport-sektor:

I tillegg blir rundt 1200 mennesker alvorlig skadd i trafikken hvert år. Tilsammen koster bilulykker det norske samfunn ca 25 milliarder kr hvert år. De siste 50 årene har det blitt drept ca 19.000 mennesker og over 600.000 nordmenn er blitt skadet på vårt dårlige vegnett. Det er hevdet at ca 50 % av alle ulykkene kunne vært unngått med sikringstiltak som utbygging av motorveier og midtdeler siden det er møteulykkene som gir de største samfunnsutgiftene.

Dersom det hadde vært bygget et like omfattende motorveinett som i Sverige på ca 1500 km ville vi nådd ca 90 % av alle landes borgere. I Trafikksikkerhetshåndboken som er utgitt fra TØI fra oppdrag av Samferdselsdepartementet, begrunnes Akershus sitt lave ulykkestall med at så stor ferdsel foregår på motorveger i fylket. Ulykkestallene er ca halvparten så store i Akershus som i Oslo.

Årlige CO2-utslipp for de ulike transportformer er listet i tabellen nedenfor: ( Utdrag fra SINTEF-rapport mars 2004)

CO2 - indeks er beregnet indeks over utslipp i forhold til transportarbeidet. Som en ser av tabellen over står veitransportens utslipp for ca 64,2 % av alt utslipp fra transport her i landet og ca 22 % av alt utslipp totalt sett her i landet. Det kan da virke svært naturlig at satsingsområdet for å redusere utslipp av CO2 bør satses på vegtransport og annen industri her i landet. Nye moderne biler og moderne veger vil kunne redusere CO2 utslipp.

Jernbanetransporten kommer gunstig ut og bør overta mest mulig av langtransportene for gods på veg og med et billig ekspressbussrutenett vil dette kunne redusere privatbilbruken og derav CO2 utslipp. Se kollektivtransport og godstransport for mer om dette.