Bedre veier NÅ! smal sving E39 Smal sving E6 Korgfjellet
www.bedreveier.org

>> Hovedside
>> Mål
>> Nyhetsbrev
>> Norsk veipolitikk
>> Historisk bilregnskap
>> Motorveinett NÅ!
>> Vegscenario 2030
>> Godstransport
>> Persontrafikk
>> Kollektivtransport
>> Sikrere veier NÅ!
>> Mindre tidstap NÅ!
>> Miljøutslipp
>> Statsbudsjettet
>> Finansiering
>> Fakta
>> Tidligere kommentarer
>> Artikler
>> Bibliotek
>> Lenker
>> Kontakt
 

P e r s o n t r a f i k k
Alle personer i Norge og i den vestlige verden har i dag behov for å forflytte seg ved hjelp av motoriserte transportmidler. Personbiler er blitt mer og mer vanlig etter at restriksjonene for kjøp av personbil ble opphevet i 1960. Fra ca 1900-tallet og frem til 1960 ble transport av personer her i landet utført med hest og kjerre, tog, båt og buss.

I dag har ca 80 % av den norske befolking over 18 år førerkort for bil og ca 85 % av alle husstander har tilgang på bil, kan vi lese i SINTEF-rapporten "Er det lønnsomt å bruke mer midler til vegformål". I samme rapport er det laget følgende tabell for innenlands persontransport for året 2001:

Transportform Transportomfang Mill person km % av total Gj.sn. turlengde Km
Personbil 51 129 80,7 13,3
Buss 4 197 6,6 12,9
Fly 4 102 6,5 457,8
Jernbane 2 564 4,0 50,0
Båt 841 1,3 18,7
Bybane 508 0,8 4,8

Kilde:SINTEF STF22 A04310 Mars 2004

 

SINTEF-rapporten peker på følgende karakteristika ved persontransport:

  • Personbil er foretrukket på de fleste korte og mellomlange reiser av de som har tilgang på bil.
  • Fly blir foretrukket på lange reiser, som regel i kombinasjon med personbil, buss eller tog.
  • Bybane, buss og tog blir først og fremst benyttet av dem som ikke har tilgang på bil, men i områder med kapasitetsproblemer også som alternativ til privatbil.
  • Båt benyttes først og fremst til reiser der det ikke finnes andre reisemuligheter, men enkelte steder langs kysten kan hurtigbåt konkurrere med bil og ferje eller med fly.
Samfunnsutviklingen går i retning at flest mulig må ha tilgang til privatbil for å kunne fungere sosialt og utføre de nødvendige daglige gjøremål. Det norske samfunnet ønsker bosetning i hele vårt langstrakte land. I såkalte utkantstrøk har en ikke tilgang til fullgod kollektivtransport og privatbil er dermed en nødvendighet. Uheldig byplanlegging med kjøpesentre på utsiden av bykjernen har medført stor trafikkøkning også i byene og utløst behov for store og dyre veginvesteringer. Mange nye boligområder blir også planlagt slik at det i praksis er umulig å gjennomføre hverdagen uten bruk av bil.

I Norge blir privatbilen betraktet som en svært viktig inntektskilde for staten, og de sittende regjeringer har i årenes løp møtt bilistene med mange avgifter:

Avgiftstype Statens inntekter for 2002 i kroner
Drivstoffutgifter 14.730.000.000.-
Registreringsavgifter 13.746.000.000.-
Årsavgifter inkl. personskadeavgift 6.717.000.000.-
Moms på særavgifter 3.534.000.000.-
Bompenger 3.227.000.000.-
Parkeringsavgifter, piggdekkavgifter osv 1.046.000.000.-
Sum avgifter 43.000.000.000.-

Kilde:SINTEF STF22 A04310 Mars 2004

 

Offentlige utgifter til veiformål var i 2002 16.500 mill. kr til et veinett på ca 92.000 km. Statens overskudd ble dermed på ca 26, 5 milliarder kr. En kan trygt hevde at privatbilen finansierer seg selv og all annen offentlig kollektivtransport som tog, fly, buss og båt.

En økende privatbilisme har skapt nye og alvorlige problemer i form av trafikkulykker og CO2 utslipp. Ovenfornevnte SINTEF-rapporter gir en oversikt over omkomne fordelt på tranport-sektor:

Transportsektor Gj. snitt omkomne
(1992-2002)
Omkomne/ mill person km
Vegtransport 307 5,55
Luftfart 32 7,80
Sjøfart 12 14,30
Jernbanetransport 9 3,51

 

I tillegg blir rundt 1200 mennesker alvorlig skadd i trafikken hvert år. Tilsammen koster bilulykker det norske samfunn ca 25 milliarder kr hvert år. De siste 50 årene har det blitt drept ca 19.000 mennesker og over 600.000 nordmenn er blitt skadet på vårt dårlige vegnett. Det er hevdet at ca 50 % av alle ulykkene kunne vært unngått med sikringstiltak som utbygging av motorveier og midtdeler siden det er møteulykkene som gir de største samfunnsutgiftene.

Dersom det hadde vært bygget et like omfattende motorveinett som i Sverige på ca 1500 km ville vi nådd ca 90 % av alle landes borgere. I Trafikksikkerhetshåndboken som er utgitt fra TØI fra oppdrag av Samferdselsdepartementet, begrunnes Akershus sitt lave ulykkestall med at så stor ferdsel foregår på motorveger i fylket. Ulykkestallene er ca halvparten så store i Akershus som i Oslo.

Årlige CO2-utslipp for de ulike transportformer er listet i tabellen nedenfor: ( Utdrag fra SINTEF-rapport mars 2004)

Transportform CO2-utslipp i tonn CO2-indeks
Persontransport med bil
Persontransport med buss
Godstransport
Vegtransport i alt
6.674.000
428.000
2.672.000
9.346.000
0,13
0,10
0,15
0,14
Persontrantog
Godstog
Jernbanetransport i alt
24.000
23.000
47.000
0,01
0,01
0,01
Persontransport med fly
Godstransport med fly
Lufttransport i alt
1.014.000
121.000
1.135.000
0,25
0,25
0,25
Persontransport med båt
Godstransport med båt
Sjøtransport i alt
3.813.000
220.000
4.033.000
0,26
0,26
0,26
Utslipp av CO2 fra transport totalt i Norge 14.561.000  
Totalt CO 2 utslipp i Norge 41.589.000  
Kilde:SINTEF STF22 A04310 Mars 2004

 

CO2 - indeks er beregnet indeks over utslipp i forhold til transportarbeidet. Som en ser av tabellen over står veitransportens utslipp for ca 64,2 % av alt utslipp fra transport her i landet og ca 22 % av alt utslipp totalt sett her i landet. Det kan da virke svært naturlig at satsingsområdet for å redusere utslipp av CO2 bør satses på vegtransport og annen industri her i landet. Nye moderne biler og moderne veger vil kunne redusere CO2 utslipp.

Jernbanetransporten kommer gunstig ut og bør overta mest mulig av langtransportene for gods på veg og med et billig ekspressbussrutenett vil dette kunne redusere privatbilbruken og derav CO2 utslipp. Se kollektivtransport og godstransport for mer om dette.

 



© Gunnar S. Mikkelsen (2008)