Nyhetszbrev nr 2/2008 fra http://www.bedreveier.org/  

Følgende tema i denne utgave

1. Den overordnede debatten ang. Nasjonal Transportplan – aktuell kommentar

2. Innlegg fra vegdirektøren i Vegen og vi nr 2/08 

3. Gjentakelse av trist liste 

Ønskes ikke slike nyhetsbrev for fremtiden så send mailen i retur.

1. Den overordnede debatten ang. Nasjonal Transportplan – aktuell kommentar 

I en lederartikkel i Vegvesenets intern avis, Vegen og Vi nr. 2/08, etterlyser redaktøren den overordnede debatten ang de store linjene i norsk samferdselspolitikk. Dette sett i lys av debatten rundt Nasjonal Transportplan 2010 – 2019 (NTP) der det i hovedsak har vært enkeltsaker basert på lokalt engasjement for mer midler til veisektoren.

• Ja, en rekke enkeltsaker og protester har det vært over det ganske land overfor en plan som er blottet for større veiprosjekter. Over 20 stamveiprosjekter som var omtalt i forrige plan er regelrett strøket mens over 30 prosjekter kun blir vurdert dersom planrammen økes med 20 pst.

Og ønsker redaktøren en overordnet debatt om prioriteringer kan han bare skjele til hva hans kollega vegdirektøren skriver på samme side om den planen han la frem. Vegdirektøren legger her frem sitt nye slagord;

·        ”Det skal bli typisk vegvesensk å bygge smått og godt. Ofte!”

Og videre skal det satses på mindre investeringstiltak;

• ” Byggeledere og planleggere som jobber med slike oppgaver skal forhåpentligvis stå som arrangør for mange jubeldager i lokalmiljøene når det foretas åpning av 700 meter gangveg, 1,2 km kollektivfelt, fire km midtrekkverk og liknende tiltak. 

Vel og bra å få jubel i nærmiljøet. Men dersom de sentrale myndigheter aldri tar et overordnet grep om veiutbygging i Norge kan man ikke forvente en overordnet debatt. For det lokale engasjementet for de lokale sakene løses ikke av bare å bygge en sykkelsti. Det lokale engasjementet utløses av manglende utbygging av moderne stamveier i egen region som igjen er en årsak av manglende stamveiutbygginger på tvers av regioner i Norge.

• Ingen går i fakkeltog for å bygge et overordnet veinett. I alle vestlige land, med unntak av Norge, er det sentrale politiske føringer bak stamvei utbyggingene. Fordi landets politiske ledelse vet at et moderne veinett er en forutsetning for videre utvikling.

Nå er vi sannsynlig på slutten av en eventyrlig verdensomspennende høykonjunktur der Norge med sin åpne økonomi har vært en av de store vinnerne. Samtidig kommer det signaler fra mange eksportbedrifter at vi nå begynner å prise oss ut av markedene. Norge er et høykostnadsland.

• For et høykostnadsland er det særdeles viktig å begrense kostnadene ved bl.a. å investere i moderne infrastruktur. Norge har 50 pst høyere transportkostnader enn sammenliknbare land og over 10 pst av norske bedrifters kostnader er knyttet til transport. 

Rettmessig skal de samtidig bøtlegges og evt. fratas lappen de trailersjåførene som kjører for fort og uansvarlig på svært smale, svingete og høyde variasjoner av noen u-landsstamveier. Samtidig stiger nå prisene på mange varer i butikkene.

• Det er en derfor en stor kostnad å skrive som vegdirektøren gjør – en kostnad ved å la vær å investere. Det er ikke sikkert den er synlig ved første øyekast. Men den kommer. Den er grundig dokumentert i boken til Knut Boge; Stykkevis og delt, som er  en knusende dom over norsk unnfallenhet i samferdselspolitikken.

For dagens forslag til NTP virker gjennomsyret av redselen for kortsiktig inflasjon i anleggsbransjen samt den misforståtte miljøpolitikken som går ut på at ved å la vær å investere i moderne veier redder man både miljøet og økonomien. Skal man la dagens konjunkturer sette premisser for en langsiktig plan og begrenser man trafikkveksten ved køkjøring og sakte fart på umoderne veier mellom landsdelene?

• Aldri har en plan med ett ti års perspektiv tatt så feil. For miljøet, sikkerheten, mobiliteten, nasjonaløkonomien og det norske folk er de store taperne i dette dokumentet. 

Det er det overordnede perspektivet som etterlyses av redaktøren i Vegen og vi i denne debatten. Ett perspektiv ingen går i fakkeltog for men som våre etterkommere vil få merke til gagns. Da nytter det ikke med penger på bok. For i mellomtiden har kineserne fått 92 000 km motorvei.

• Og som en kinesisk kvinne sa det; ”I dag arbeider jeg for deg – i morgen arbeider du for meg.”

2. Kopi av innlegg fra vegdirektøren i Vegen og vi nr 2/08

For to uker siden hadde jeg gleden av å legge frem vårt forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2010 til 2019. Innenfor de rammene vi hadde som oppdrag å legge til grunn, har vi måttet prioritere strengt. Mange, eller kanskje riktigere, de aller fleste, har gitt uttrykk for at planrammene er for lave. Men økonomiske rammer er noe vi alltid har, og også vil måtte forholde oss til i fremtiden. Vår oppgave er å gjøre de beste prioriteringene og få mest mulig ut av de pengene som stilles til rådighet. Sluttsummen vi får til rådighet er opp til regjering og Stortinget.

·         Forslaget til NTP denne gang er annerledes enn de foregående. Alle etatene mener det er helt nødvendig å sette all kluter til for å styrke vedlikeholdet. Dette gir mindre penger til investeringer, og dermed færre muligheter til å gjennomføre større vegprosjekter. Likevel finnes det muligheter for å gjøre mye som folk flest vil merke.

I vårt forslag er det lagt inn en dobling av ressursene til mindre investeringstiltak. Tidligere er dette omtalt som sekkepost, en betegnelse jeg ikke er særlig komfortabel med. Derfor har vi brukt betegnelsen mindre investeringstiltak i NTP. (”Mindre investeringstiltak” er heller ikke særlig opplysnende. Gode forslag til bedre betegnelse mottas med takk!). Eff ekten av slike tiltak vil folk merke. Man får kanskje ikke den nye innfartsåren, men dagens veg blir utbedret med midtrekkeverk, det kommer gang- og sykkelsti og eget kollektivfelt. På den måten kan vi utrette mye mer for de samme pengene, sammenlignet med å bygge helt ny veg.

·         Siden vi bruker langt mindre penger på hvert enkelt prosjekt, kan vi også imøtekomme langt flere ønsker. Eksempelvis kan det nå endelig være penger til de 700 meterne med gang- og sykkelveg som mangler for å få til et sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Ambisjonen om å fortsette arbeidet med å redusere tallet på drepte og skadde i trafikken står helt sentralt i denne strategien. Klarer vi å bedre trafikkforholdene for alle i et område med enkle tiltak og små midler, blir hverdagen tryggere for små og store. Kan vi også legge til rette for at flere våger å sette seg på sykkelen fremfor å ta bilen til jobb, eller ta en buss som bringer deg fortere frem enn privatbilen, gjør vi også en innsats for miljøet.

Tiden da denne typen prosjekt ble brukt til å saldere andre oppgaver er over. Målet er å få utbedret flest mulige punkter for de pengene som er øremerket denne typen tiltak. Nøkkelen til suksess er at vi tar oppgaven på alvor, at vi bruker vår kompetanse og evne til å finne gode løsninger som nærmiljøene er fornøyd med. Vi er også avhengig av å få med oss lokale myndigheter for å få dette til. Skal denne strategien lykkes må alle i Statens vegvesen bidra.

·         Byggeledere og planlegger som jobber med slike oppgaver skal forhåpentligvis stå som arrangør for mange jubeldager i lokalmiljøene når det foretas åpning av 700 meter gangveg, 1,2 km kollektivfelt, fire km midtrekkverk og liknende tiltak. Slike seanser er også med på å styrke vårt omdømme og rolle som samfunnsbygger.

Det skal bli typisk vegvesensk å bygge smått og godt. Ofte.

3. Gjentakelse av trist liste:

Følgende veier er tatt ut i forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) i perioden 2010-2019, til tross for at de var prioritert i NTP for perioden 2006-2015:

Rv. 35 Jevnaker-Olimb

Rv. 23 Linnes-Dagslett

E39 Eiganestunnelen

E39 Smiene-Harestad

E39 Vikanes-Romarheim bru

E39 Betna-Klettelva-Hestneset

E134 Gvammen-Århus

Rv. 7 Sokna-Ørgenvika

E16 Hamang (Sandvika)-Wøyen

E6 Soknedalen (diverse strekninger)

E6 Oppdal sentrum

E6 Jaktøya-Tonstad

Rv. 4 Fossumdiagonalen

Rv. 4 Roa-Jaren

Rv. 4 Lyngna sør

Rv.3 Innset-Gullikstad

E136 Breivika-Lerstad

E6 Narvik-Bjerkvik

E6 Ulvsvågskaret

E6 Kråkmofjellet

E8 Tromsdalen

E6 Tana bru

Disse veiene vil kun bli investert i om Regjeringen bevilger 20 prosent mer enn planrammen:

Korridor 1. Oslo-Svinesund/Kornsjø

E6 Manglerudtunnelen

Korridor 2. Oslo-Ørje/Magnor

E18 Melleby-Momarken

E18 Knapstad-Akershus/Østfold grense Vinterbru

Rv. 35 Jevnaker-Olimb

Korridor 3. Oslo-Grenland-Kristiansand-Stavanger

E18 Sandvika

E39 Garnterløkka-Hannevikdalen

E39 Eiganetunnelen

E39 Smiene-Harestad

Korridor 4. Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim

E39 Vikanes-Romarheim bru

E134 Damåsen-Saggrenda

E134 Gvammen-Århus

Korridor 5. Oslo-Bergen/Haugesund

Rv. 7 Sokna-Ørgenvika

E16 Sandvika-Wøyen

E16 Bjørum-Skaret

E16 Fønhus-Bjørgo

E16 Løno-Voss

Korridor 6. Oslo-Trondheim

E6 Fossumdiagonalen

E6 Kolomoen-Biri

E6 Ringebu-Otta

E6 Oppdal sentrum

E6 Vindalsliene-Korporals bru

E6 Jaktøya-Tonstad

E6 Sluppen-Stavne

Rv. 3 Løten-Grundset

E136 Måndalstunnelen-Våge

E136 Tresfjordbrua

E136 Breivika-Lerstad

Korridor 8. Bodø-Narvik-Tromsø-Kirkenes

E6 Bru over Rombaksfjorden

E6 Nordvik sentrum

E8 Sørbotn-Laukslett

E10 Rassikring Vest-Lofoten

E6 Indre Nordnes-Skardalen

E6 Tana bru

E69 Skarvbergtunnelen

http://www.bedreveier.org/