Vårt forslag til motorveinett i 2030:
Den doble Y
Innen 2030 bør Norge ha et motorveinett som knytter sammen ca 90% av
Norges befolkning. Dette motorveinettet må bli på ca 2200 km og vi har
gitt den navnet Den doble Y.
Den doble Y vil gi en meget effektiv stamvei mellom:
- Stavanger/Haugesund-Bergen
- Vestlandet-Østlandet
- Sørlandet-Østlandet
- Østlandet-Trøndelag/Nord-Vestlandet
- Innad i østlandsregionen mellom Vestfold, Telemark, Buskerud, Oslo,
Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark
Den doble Y er basert på et moderne motorveinett som binder regionene
sammen. Den har planfrie kryss og går utenom alle tettsteder. Med
tilførselsveier vil et motorveinett ta unna en stor andel av person-,
gods- og tjenestetrafikk og gi videre store miljø- og tidsgevinster
samt avlaste sekundær veinettet. Tids- og miljøgevinsten baseres på
avkortet kjørelengde, jevnere og høyere gjennomsnittshastighet pga
rette strekninger, planskilte kryss og konstante
forbikjøringsmuligheter. Tidsgevinsten ved motorveinett vil være
enorme. Dersom et motorveinett tar unna halvparten av all godstrafikk,
som i andre sammenliknbare land, og transportkostnadene i dag utgjør
10 pst av alle kostnadene til bedriftene, vil et slikt motorveinett
være rene gullgruven for et næringsliv som sliter med 50 pst høyere
transportkostnader enn sine konkurrenter i andre land.
I tilegg til en meget stor økonomisk og miljømessig gevinst vil et
moderne motorveinett også redusere antall dødsulykker med over 90
pst. Ulykkesstatistikken viser at Norge har mer enn halvert
dødsulykkene i trafikken siden 1970. Men et moderne motorveinett kunne
ha reddet mange flere.
Veiene i den doble Y skal IKKE ha bebyggelse for boliger nærmere enn 200
m pga støy og den skal gå utenom alle tettsteder og helst i
utmark. Det må dessuten bli flere nye møtesikrede veier som
tilførselsveier slik som til/fra Grenland fra Vestveien og til/fra
Åndalsnes på Nordveien osv.
Ved flest mulige av- og påkjøring skal det anlegges nye
industriområder og bussholdeplasser og lokalbusser skal gå innom og
hente kollektivreisende til/fra dagens vegnett. Lastebiler skal derfor
levere varer til terminaler på industriområdene ved avkjøringen slik
at de ikke trenger å komme inn i boligfelt som i dag. Et annet viktig
poeng er den doble Y ikke går i detaljer om trasevalg. Under følger
derimot et overordnet forslag til traseer med km angivelse:
| Strekning |
Lengde |
Svinesund-Oslo-Steinkjer:
|
720km
|
|
Ørje-Oslo-Kristiansand-Mandal 4)
|
470km
|
|
Drammen-Odda-Eikalandsosen m/Hardangerbro 1) 2)
|
337km
|
|
Haugesund-Odda
|
125km
|
|
Stavanger-Stord-Eikelandsosen-Bergen 3)
|
210km
|
|
Sandvika-Hønefoss
|
61km
|
|
Kløfta-Kongsvinger ca
|
85km
|
|
Kolomoen-Løten-Elverum ca
|
30km
|
|
Oslo-Nittedal-Raufoss-Mjøsbrua 4)
|
140km
|
|
Fauske-Bodø ca
|
60km
|
|
Drøbak-Drammen ca
|
40km
|
|
Moss-Horten 3)
|
20km
|
|
Sum 5)
|
2258km
|
1) Veien over Haukeli er omlagt ved Røldal og mellom
Grungedal-Hjartdal slik som foreslått av Haukeliveiens venner. Veien går videre gjennom Folgefonntunellen og
Jonsdalstunellen (som allerede nå er vedtatt bygget som 2-felts tunnel)
2) Selv om noen av strekningene i dag har lav trafikk, vil en sammenhengende 4-felts standard vil gjøre det
mulig å øke gjennomsnittshastigheten på vegnettet, og midtdeler vil gi
en vesentlig reduksjon av ulykker spesielt på vinteren.
3) Fergefri motorvei-forbindelse
4) Motorveien går her i en større bue rundt Oslo.
Et sentralt element er at dene ene Y'en, Nordveien, deler seg ved Gardermoen og ikke
i Oslo slik at man får dannet en ring øst og vest for Oslo. Den
andre Y'en, Vestveien skal krysse Oslofjorden omlag ved Horten-Moss. (Det er altså IKKE dagens Oslofjordforbindelse om Drøbak.)
5) I tillegg til de overordnede strekningene i Den Doble Y, er det
nødvendig med 4-felts motorveier rundt flere av byene i Norge,
noen eksempler på slike strekninger er Rv22
(Hvam-Lillestrøm-Fetsund inkl bro over Glomma), Rv110 og Rv109
(E6-Fredrikstad-Sarpsborg-E6), Rv25 (Hamar-Løten), E39 (Bergen mot Os,
Stavanger mot Mandal)
Motorveinettet vil gi vesentlig reduserte reisetider som en følge
av kortere avstander og økt gjennomssnittshastighet:
|
Veg strekning
|
Avstand i 2005 (km)
|
Avstand i 2030 (km)
|
Tidsbruk i år 2005 (65 km/t)
|
Tidsbruk i år 2030 (120 km/t)
|
Spart tid (%)
|
|
Oslo - Bergen
|
519 km (E16)
|
390 km (Haukeli)
|
8t + 40 min
|
4t + 20 min
|
50 %
|
|
Oslo - Stavanger
|
600 km (Om Krs.)
|
410 km (Haukeli)
|
10 t + 5 min
|
5 t
|
50 %
|
|
Bergen - Stavanger
|
199 km
|
210 km (Fergefritt)
|
4 t + 45 min
|
2 t + 20 min
|
50 %
|
|
Oslo - Kristiansand
|
330 km
|
300 km
|
5 t + 15 min
|
3 t
|
43 %
|
|
|
Oslo - Trondheim
|
557 km
|
500 km
|
8 t + 15 min
|
4 t + 15 min
|
50 %
|
Dette motorveinettet vil
- være er en vitamininnsprøytning for næringslivet
- kraftig reduserte transportkostnader pga forutsigbare og
reduserte reisetider
- tryggere og mindre krevende arbeidsplass for de som jobber med transport
- gi en dramatisk bedring av trafikk-sikkerheten
- risikoen for alvorlige ulykker reduseres med 90% i forhold til en to-felts vei
- de alvorligste ulykkene, møteulykkene, blir i praksis fjernet
- en sammenhengende standard fjerner mange av dagens dødsfeller på veiene
- gi en miljøgevinst
- reduserte køer
- reduserte høydemeter pga mer moderne vei og derav redusert drivstoff-forbruk
- redusert dekkslitasje pga jevnere fart
- effektiviserer et høyfrekvent kollektivnett basert på buss
- virke desentraliserende
- stor fremkomlighet og reduserte reisetider øker arbeidsmobiliteten
- styrker næringslivet i distriktene utenfor de store byene fordi markedet "kommer nærmere"
Vi vil anta at en 4-felts motorvei gjennomsnittlig vil kunne koste ca
40000kr pr løpemeter. Noen av de motorvei-strekningene som allerede er
bygget har kostet langt mer en dette, men i disse regnestykkene har
gjerne lange tilførselsveier vært med. Samtidig er flere av disse
veiene bygget i relativt tettbygd som igjen drar opp kostnadene. I
Sintef-rapporten "Er det lønnsomt å bruker med midler til vegformål"
antar man at det koster ca 25000 kr pr meter vei for en smal 4-felts
motorvei på 20 meter.
Dersom vi antar at det vil ta minst 5 år å få på plass
reguleringer og planer, kan byggestart for flere av prosjektene skje i
2010. Da må vi bygge ca 2000km motorvei på 20 år, noe som tilsvarer ca
100km i året.
Motorveinettet vil koste ca 4mrd pr år, noe som ikke er et
avskrekkende beløp for en rik nasjon som Norge.
For mer informasjon om Den doble Y, se vår presentasjon
|