Bedre veier NÅ! smal sving E39 Smal sving E6 Korgfjellet
www.bedreveier.org

>> Hovedside
>> Mål
>> Nyhetsbrev
>> Norsk veipolitikk
>> Historisk bilregnskap
>> Motorveinett NÅ!
>> Vegscenario 2030
>> Godstransport
>> Persontrafikk
>> Kollektivtransport
>> Sikrere veier NÅ!
>> Mindre tidstap NÅ!
>> Miljøutslipp
>> Statsbudsjettet
>> Finansiering
>> Fakta
>> Tidligere kommentarer
>> Artikler
>> Bibliotek
>> Lenker
>> Kontakt
 

M å l
Bedre veier NÅ! ønsker

Et SKIPPERTAK i veibygging

  • Norge må øke budsjetter til dagens riksveinett fra 0,4 % til 1 % av BNP, en økning fra dagens 5 milliarder kr til 13 milliarder kr.
  • Norge må i tillegg bygge et nytt 4-felts motorvegnett kalt Den doble Y på ca 2000 km som når 90 % av befolkningen i egne bevilgninger. I USA investeres det i motorvegnett fordi 1 dollar gir 6 dollar tilbake fra et effektivt næringsliv. Et motorvegnett på 2000 km vil koste ca 200 milliarder kr og utgjør er ca 1/3 av beløpet på 633 milliarder kr som Finansministeren tapte på børser rundt om i verden bare i 2008.. Det bør åpnes 100 km nye motorvegparseller hvert år de neste 25 årene!

Bakgrunn

  • Hele 25 768 km (95 %) av vårt riksveinett i Norge holder ikke Statens Vegvesens normaler for såkalt fullgod standard. Av riksveinettet er 8 875 km stamveier mellom de største byene. Hele 4 970 km (56 %) av stamveinettet er i en så elendig forfatning at de ikke engang tilfredsstiller minstekravene til en Europavei. I Vest-Europa er det nå kun Norge som har et stamveinett der så store deler ikke tilfredsstiller kravene.

  • Norge hadde ved inngangen til 2004 bare 213 km med motorvei klasse A. Disse motorveiene er hovedsaklig bygget som parseller for å få unna køer mens andre land bygger egne motorvegnett for å effektivisere landets industri og redusere trafikkulykker som koster mye. Med unntak av Island, har ingen andre vesteuropeiske land en så lav andel motorveier som Norge. Sverige har allerede nå 1600 km motorvegnett.

  • På tross av en trafikkvekst på 20 % i løpet av de siste årene, har bevilgningsnivået til bygging og vedlikehold av veier vært konstant i løpende kr. Trafikkveksten øker gapet mellom veienes standard og kravene vegnormalene stiller. Dette gapet vil fortsette å øke uten et SKIPPERTAK nå!

  • Statlige bidrag til vei investeringer som andel av brutto nasjonal produktet har de siste 15 årene blitt redusert med en tredjedel, fra 0,6 % til 0,4 %. Dette utgjør en nedgang på 2,6 milliarder kr/år. De fleste andre budsjettposter som helse, skole osv har i samme periode hatt realvekst.

  • Det vil koste ca 200 milliarder kr å få såkalt fullgod standard på stamveiene. Dersom standarden reduseres til brukbar standard, er behovet grovt beregnet til 120 milliarder kr. Et SKIPPERTAK til stamveiene med en årlig investering på 8 milliarder kr år år, vil gi oss stamveier med "brukbar standard" etter 15 år. I den store budsjett sammenhengen blir dette peanøtter - statsbudsjettet for 2004 er på 620 milliarder kr.

  • Våren 2004 kom en rapport fra Sintef som hevder at samfunnet lett kan spare inn igjen kostnadene ved full vegutbygging: Dårlig fremkommelighet, lengre reisetid og mange ulykker koster nemlig Norge mer enn kostnadene ved utbyggingen. Et SKIPPERTAK i veibygging er med andre ord en lønnsom investering.

  • En langsiktig økonomisk vekst er avhengig av en effektiv infrastruktur. Norske bedrifter har i gjennomsnitt 50 pst høyere transportkostnader enn sine europeiske konkurrenter. Manglende utbygging gir dårlige konkurransefortrinn for næringslivet som igjen gir tap av arbeidsplasser og skatteinntekter.

  • Personbiler og busser står for 88 % av persontransporten i Norge. Bussen utfører i dag 50 % mer kollektivtransport enn jernbanen. Stadig flere velger buss som kollektivtransport. Det er sannsynlig at god tilrettelegging for buss langs veiene kan gi stor økning i kollektivtransporten.

  • Trafikkulykkene koster det norske samfunnet ca 25 milliarder kr årlig. En fordobling av investeringene til trafikksikkerhetstiltak til bedre og sikrere veier kan gi en halvering av ulykkene. Et SKIPPERTAK i veibygging kan dermed redusere antall drepte og hardt skadde med ca 25.000 de nærmeste 30 årene!



© Gunnar S. Mikkelsen (2009)