Valgkamp uten vei utbygging?

Mens partiene diskuterer det meste som privat skoler, skattetrykk, barnehageplasser etc. er det påfallende taust om den eneste sektoren som har en langsiktig lønnsomhet langt utover de fleste andre budsjettposter. Og det er vei sektoren. Samtidig er det den eneste sektoren som har hatt reell nedgang i bevilgningene de senere år. Statlige bidrag til vei investeringer som andel av brutto nasjonal produktet har de siste 15 årene gått ned fra 0,6 % til 0,4 %. De fleste andre budsjettposter som helse, skole osv har i samme periode hatt en betydelig realvekst.

Når firefelts E6 gjennom Østfold står ferdig i 2009 kommer veien til å lokke nye virksomheter og gi et enormt økonomisk løft for hele regionen. Tilsvarende skjedde da Göteborg fikk utbygget sitt veinett nordover. For 30 år siden var det omtrent ingen næringsvirksomhet i dette området, mens det nå ligger omtrent sammenhengende forbi Uddevalla. Det samme har skjedd sørover fra Oslo mot Østfold, etter at E6 ble bygget ut i den retningen.

Beregninger i USA viser at hver dollar investert i motorveiutbygging gir 6 dollar tilbake over en 30 års periode. Den økonomiske veksten i USA og Vest Europa etter krigen hadde ikke vært mulig uten oppbygging av et moderne vei nett. For landet Norge er det å prioritere investeringer i vei nettet like lønnsomt for kommende generasjoner som sparing i oljefondet. I Norge har man derimot ikke satset på motorveier. Det har medført at vi i dag nærmest er det eneste landet i Vest-Europa uten en sammenhengende motorveinett. Kun 0,8 % av det norske riksveinettet er 4-felts motorvei, mens Sveriges motorveinett på 1 600 km tilsvarende utgjør 6.1 % av riksveinettet. Selv om vi i 2009 får en sammenhengende motorveistrekning mellom Gardermoen og Svinesund er det ikke lagt opp til noe storstilt motorveiutbygging i Norge de kommende 10 år. Dette på tross av at slike veier er den faktoren som gir mest økonomisk vekst gjennom økt nærings og bosettingsutvikling samtidig som slike veier reduserer dramatisk antall drepte og hardt skadde i trafikken.

Norske politikere har vært mer opptatt av det de tror er negative miljøkonsekvenser ved en storstilt motorveiutbygging enn den økonomisk veksten. Det er først og fremst bilkøer i de store byene som gir negative miljøkonsekvenser. Og disse kan løses ved å kombinere vei og kollektiv utbygginger. Man har ikke klart å skille miljømessig mellom utbygging av veinett i en by kontra utbygging av veinett mellom byer. Her er det en vesentlig forskjell.

Utbygging av veinettet mellom byene vil antakelig for Norge sin del gi mest positive miljøgevinster i forhold til at Norge i dag har et av Europas desidert mest forurensende veinett. Veinettet forbruker mye mer energi pr passasjer og tonn enn våre naboland. Høyde variasjoner og svingete veier gir store variasjoner i kjørehastighet som igjen gir økt diesel- og bensinforbruk og øker dekkslitasjen. Underdimensjonerte veier gir videre køproblemer og dermed unødvendige utslipp.

De fleste steder i Norge har ikke ett jernbane tilbud og kommer heller ikke til å få det. Norge bør satse på å frigjøre store deler av jernbane nettet utenom triangelet rundt Oslo til godstransport. Da kunne jernbanen blitt en effektiv konkurrent til dagens tungtrafikk på veiene. I dag blokkerer den ulønnsomme og sterkt subsidierte persontrafikken på jernbane for en lønnsom godstrafikk. Samtidig utgjør persontrafikken på jernbane kun 4 % av persontrafikken i Norge. Et utbygd veinett med ekspressbusser kunne lett overtatt denne biten og gjort tilbudet mye mer omfattende og fleksibelt. Da hadde vi fått økt kollektivandel som følge av bedre veier. I Østfold har allerede et forbedret ekspressbusstilbud ført til økt kollektivandel samtidig som biltrafikken ikke har økt på de nye 4-felts veiene. Derimot har fremkomligheten økt betraktelig som følge av satsing på nye veianlegg. Så har vi råd til å la vær?