|
|
|
| A k t u e l l k o m m e n t a r |
E-134 og næringslivets veibehov.Etter krigen ville statsminister Einar Gerhardsen bygge nye veier i Norge. Finansminister Brofoss som var en sterk mann sa: "Glem det, vi kan ikke eksportere veier"! I 1960 var Trygve Bratteli samferdselsminister og han laget en meget god veiplan som ble lagt frem for Stortinget. Den ble rost og fikk meget god omtale - og ble arkivert.Da vi fant olje i Nordsjøen, var det en stor debatt i Stortinget om hva vi skulle bruke pengene til. Det var infrastruktur, utdanning-forskning, helse og bygge opp en solid fastlandsindustri. Alt dette er investeringer som fremmer ny vekst og nye inntekter. Andre land i Europa og våre naboland, forsto hvor viktig dette var og begynte å investere i gode veinett, men så ikke i Norge. Norge sitter i dag med et av Europas dårligste veinett og dette fordyrer all transport i Norge med over 50% i forhold til andre land. Her er det store samfunnsmessige- og næringsinntekter å hente, men norske skiftende regjeringer og storting har ikke prioritert dette. Bilaksjonen har laget en analyse basert på tall fra TØI og SSB som viser at hadde vi hatt et veinett med god standard i Norge, ville dette ha gitt oss 62 milliarder i merinntekter hvert år. Dette utløste spørsmål fra repr.Arne Sortevik FRP til samferdselsministeren i stortingets spørretime dagen etter at Aftenposten tok inn artikkelen. Hans spørsmål var: "Hva vil samferdselsministeren gjøre for å utløse denne store samfunnsmessige gevinsten?" Han mente at det måtte tas sektorovergripende tiltak og dette var samferdselsministeren helt enig i og nevnte de store besparelser som lå inne på helse- og uførhet etter trafikkskader bl.a. Hun ville samarbeide med repr. Sortevik om dette. Problemet ligger i at oljeinntekter, skatter og avgifter kommer inn som en synlig kontantstrøm i statskassa, men de klarer ikke å se samfunnsgevinster på samme måte. Resultatet er at vi har et etterslep på veiutbygging i Norge på 30-40 år og dette har kostet landet og alle som er avhengig av transport, enorme beløp. Hadde vi ikke hatt oljeinntektene, hadde vi blitt tvunget til å bygge. Bilaksjonen er derfor helt enig med Telemark Høyre at det er behov for bedre veier i Telemark, men det er slik over hele landet og ikke noe enestående for Telemark. I 1988 brukte vi 8% av BNP til veiformål. Dette er nå nede i 2,5% ! Hele landet sitter og venter på veimidler som ikke kommer og blir tvunget til bomfinansiering for å løse de værste problemene. Av denne grunn er bomstasjoner en "vekstnæring" i Norge og hvis ikke investeringen økes, har vi 200 bomstasjoner i landet om 3 år? Dette i et av verdens rikeste land? Når fagfolk fra forskjellige faglige miljøer dokumenterer den store og raske avkastningen som ligger der, skjønner ingen hvorfor ikke våre folkevalgte politikere ikke investerer i dette ? Pga. dette får vi i dag noen gode bomfinansierte strekninger og flaskehalser som står igjen og dette gir ingen effektivitet på veien og utløsning av samfunnsgevinsten. Bilaksjonen ønsker effektive, miljøvennlige og trafikksikre veier og derfor har vi gang på gang, oppfordret stortinget til å ta nye grep og en samferdselsdebatt. Transport er i dag en meget stor næring som genererer enorme inntekter. Varelagerne er i dag ute på veiene! Forsømmelser gjelder også landets bilpark som er Europa,s eldste og vi har 700 000 biler som er eldre en 12 år ? Nå 27 mars er Bilaksjonen invitert til høring i finanskomitéen om bilavgifter sammen med Bilimportørene, NAF og Lastebileierforbundet. Vi har også andre møteavtaler på Stortinget og vi oppfordrer alle politikere i Norge til å engasjere seg og fokusere på veiutbygging, som er så avgjørende for landets fremtid. Dette er en betingelse for å ha hele landet i bruk. Håper dere politikere ser ut over lokale forhold og ser hele problemet i en større målestokk og engasjerer dere på en sterkere måte enn til nå ! Mvh for Bilaksjonen www.bilaksjonen.no
Kst leder Kjell Hansen kjhanse6@online.no |