Kampen om veiutbygging

• Når økonomene i Finansdepartementet sier at fastlandsøkonomien er overopphetet, og at det derfor ikke kan brukes mer penger på vei, er oljeinvesteringer ikke en del av fastlandsøkonomien. Oljeinvesteringer, selv landbasert anlegg som Melkøya og Ormen Lange, kan det fritt brukes penger på. Når disse anleggene, på til sammen 120 milliarder, nå snart er ferdig, sier anleggsbransjen at de har kapasitet til å være med på et veiløft. Men nei, det går ikke, det vil ødelegge fastlandsøkonomien.

Økonomene i Finansdepartementet driver derfor systematisk og stopper investeringer i infrastruktur. For lave trafikkprognoser i en årrekke, forskjellsbehandling av oljeinvesteringer kontra andre infrastruktur investeringer i en årrekke samt å se bort i fra gevinster ved infrastruktur kontra gevinster ved pensjonsparing gir et godt grunnlag for å hevde at mens "Norge sparer penger på bok råtner landet på rot".

• Bruken av oljepenger bør være en konstant faktor basert på handlingsregelen men bør ha som mål å dreies over fra kortsiktig forbruk til langsiktige investeringer. Da er en oljekrone brukt i dag blitt til ti kroner i morgen.

Norge som nasjon bør tillate inflasjon i de få sektorene som bidrar til nivå heving av økonomien. Dette gjelder spesielt anleggssektoren. I et langsiktig nasjonalt perspektiv bør nivået på denne bransjen gradvis øke og deretter bør den holdes på et generelt mye høyere nivå enn i dag uavhengig av konjunkturutviklingen forøvrig.

• I prosessen rundt en nivåøkning vil man oppleve pris- og kostnadspress. Økt etterspørsel her vil kun evt. på kort sikt gi inflasjonspress. På lengre sikt vil en slik etterspørsel normalt gi økt tilbud som følge av at bl.a. anleggsbransjen vil ansette og utdanne flere og dermed øke kapasiteten. Samtidig bør Norge i mye større grad enn i dag åpne opp for internasjonal konkurranse i dette markedet.

Lønns- og prisvekst i anleggsbransjen vil trekke med seg andre bransjer, vil mange hevde. Andre mener press i en isolert bransje ikke gir den effekten. Vi kan øke veiutbyggingene med 10 milliarder hvert år uten problemer. Dagens statlige bidrag på 4 milliarder er 0,6 pst av statsbudsjettet på 669 milliarder eller i underkant av 0,3 pst av BNP.

• De fleste norske veiutbyggingsprosjekter har vært små, både i beløp og størrelser. Store prosjekter i milliardklassen over flere mil er mer lønnsomt på sikt. Kontinuerlige utbygginger som fortsetter vil gi samfunnet mye billigere og raskere tilgang til et moderne stamveinett. I stedet for å bekymre seg over kortsiktig press i økonomien burde man heller konsentrere seg om hva som gir størst økonomisk vekst på lang sikt. Hva er det som bidrar mest til nivåheving av økonomien?

http://www.bedreveier.org