Bedre veier NÅ! smal sving E39 Smal sving E6 Korgfjellet
A k t u e l l   k o m m e n t a r

Gladnyhet for miljøvennlig transport

Fullt avgiftsfritak for det miljøvennlige drivstoffet bioetanol, og fritak for engangsavgift på hydrogenbiler. Det var gladnyheten finansminister Kristin Halvorsen slapp på SV sitt landsstyremøte.

Når det gjelder hydrogenbiler, sier finansministeren at det planlegges en rute for fylling av hydrogendrivstoff mellom Oslo og Stavanger. Det bør elles bare være begynnelsen.

Full satsing på for eksempel tappestasjoner med hydrogendrivstoff og /eller bioetanol på alle de viktigste stamvegene betyr at ekspressbussene enkelt kan gå over på dette. Da er spikeren satt i kista for argumentene om miljøvennlig kollektiv persontrafikk på fjernjernbane (ikke lokaljernbane).

Neste skritt er da å nedlegge den 1,6 milliarder subsidierte fjerntrafikken med persontog og frigjøre skinnegangen til godstrafikk. Da hadde vi virkelig fått sus over miljøpolitikken. Mangedobling av gods på jernbane, drastisk reduksjon i tungtrafikk på stamvegene, mangedobling av billige og miljøvennlige ekspressbusser på etter hvert moderne stamveger og 1,6 milliarder pr år i frigjorte jernbanesubsidier til veginvesteringer samt lokaltrafikk på jernbane. Ved økte investeringer er lokaltrafikk på jernbane et effektivt virkemiddel for øke kollektivandelen i de største byene, se PS under. Samtidig kan moderne stamveger halvere reisetiden mellom de største byene.

På fjerntrafikk bør derfor stamvegene overta persontrafikken. Motorveg fra Kristiansand til Oslo vil for eksempel få reisetiden med ekspressbuss ned med om lag 2 timer, fra dagens om lag 5 timer til 3 timer. Med avganger hver halv time er det ikke bruk for å drive subsidiert persontrafikk på fjernjernbane. Samtidig er dagens E-18 sterkt belastet med tungtrafikk. En frigjøring av persontrafikken på jernbane, betyr at NSB for første gang kan bli en seriøs konkurrent på gods.

Sparte jernbane subsidier kan som nevnt bl.a.brukes til å øke stamveginvesteringene. Da følger vi samferdselsministeren gode eksempel som hun nevnte på TV 2 her forleden. Eksemplet var en leksjon i makroøkonomi som hun hadde fått fra sentralbanksjefen. Han hadde bl.a. nevnt at bompenger var nødvendig for å trekke inn generell kjøpekraft fordi bygging av nye veganlegg i seg selv skapte økt etterspørsel/press i økonomien. Ved å bruke bompenger fikk igjen balanse. Eksemplet fra sentralbanksjefen kan jo utvides til de fleste områder. For eksempel egen bomavgift for ansatte i Norges Bank som de kan betale hver gang de låser opp kontordøra. Hver dag de går på jobb skaper de jo økt press på både økonomi og miljø. Det presses kan dempes ved en slik ekstra dør avgift.

Generelt sett bør vi jo alle bli arbeidsledige. De arbeidsledige reiser jo ikke på arbeid, dermed sparer de miljøet. De tjener lite, dermed skaper de lite press i økonomien. Og langtidsledige har kortere levetid, ifølge statistikken. Dermed sparer vi pensjon.

PS 1 . Artikkel fra Vegen og vi nr 7/2006:

E6-buss erstatter toget
Økende busstrafikk på en bedret E6 mellom Oslo og Göteborg setter utenlandstoget i fare. Men miljøet kan tjene på overgangen.

De senere årene er det etablert flere ekspressbussruter mellom Oslo og Göteborg og nå går det 15 daglige avganger mellom de to byene, hver veg. -Samlet er vel ekspressbusstrafikken tredoblet i løpet av de siste ti årene, sier adm.direktør Svein Arne Berg i Nettbuss. Han regner med at omlag 700 mennesker hver dag reiser med buss mellom de to byene. Det er det dobbelte av jernbanen, som har halvert sin trafikk siden tidlig på 90-tallet. En fersk rapport laget for Oslo-Gøteborg-samarbeidet peker på at det er nødvendig med jernbaneinvesteringer på 2,5 - 8 millarder kroner dersom togtilbudet skal opprettholdes på sikt. Problemstillingen skal tas opp i full bredde når Stortingets transport- og kommunikasjonskomite besøker Østfold tidlig i mai.

Raskere på veg
- Når det stadig går raskere å kjøre bil enn å ta tog, er toget dømt til å tape og hele tilbudet kan stå i fare, sier NSBs områdeansvarlige, Terje Andersen. I 2008 er E6 bygget ut til firefeltsveg på norsk side og to år senere skal de resterende fem milene gjennom Bohuslän være ferdig bygget ut. Da kan bil- og bussturen mellom de to byene gå unna på vel tre timer. I følge gjeldende langtidsplaner skal reisetiden på toget ned fra dagens fire til 3,5 timer innen 2015. Et to-timers togtilbud krever at det investeres til sammen 16 milliarder kroner Norge og Sverige, et 2,5-timers tilbud investeringer på 8 milliarder.
Penger og miljø
Toget taper ikke bare på tid, men også på pris og miljø. I dag koster det 430 kroner å reise med tog mellom Oslo og Gøteborg, 170 kroner med buss.

I et energiregnskap kommer ekspressbussene faktisk langt bedre ut (se faktaramme under). Miljøvennlighet ut ifra at tog bruker strøm fra vannkraft, er en saga blott når strøm inngår i et felles marked og produseres like mye i svenske kjernekraftverk og danske oljekraftverk.

Årelang utvikling
NSB har opplevd en eventyrlig vekst i togpendlingen fra Østfoldbyene inn mot Oslo; 20 prosent hvert av de to siste årene. Syd for Moss og langt inn i Sverige er jernbanen i hovedsak slik den ble bygget for damptog i 1880-årene. NSB og Jernbaneverket har i mange år motsatt seg tanker om å legge jernbanen i direkte linje mot utlandet, nettopp fordi lokaltrafikken er så mye viktigere enn fjerntrafikken.
FAKTA
Energiforbruk til persontransport: Buss: 1,3 . 2,9. En ekspressbuss bruker 2,6 liter diesel pr mil og med et gjennomsnittsbelegg på 20 passasjerer blir forbruket 1,3 liter pr 100 passasjerkilometer. En buss i bytrafikk har et drivstofforbruk på 3 . 4,5 liter/mil. Gjennomsnittsforbruket er 2,9 liter pr 100 personkm.

Tog: 1,7 . 3. De gamle dieseltogene bruker opptil 6,2 liter diesel pr 100 personkm. Nye lettere dieseltogsett er kommet til og NSB oppgir nå dieselforbruket til 3 liter. Elektriske tog (60% av jernbanenettet) bruker ifølge NSB 17 kilowattimer energi pr 100 personkm. Dette tilsvarer teoretisk energimengden i ca 1,7 liter diesel. Selges denne energien til Danmark vil den pga tap i forbrenning og transport kunne erstatte 3-3,5 liter olje brent i et oljekraftverk.

Bil: 2 - 7. En bensinbil bruker fra 0,7-1,2 liter pr mil, en dieselbil ned mot 0,3 liter. Med et gjennomsnittsbelegg på 1,7 passasjerer gir det et energiforbruk på 2-7 liter pr 100 personkm. En elektrisk bil har et batteri på 10-12kwh (dvs energimengden i en liter diesel/bensin) som rekker til 8-10 mils kjøring. Det gir et langt lavere energiforbruk enn i elektriske tog.

Fly: 4 - 12. Drivstofforbruket i norsk luftfart er i størrelsesorden 10-12 liter pr 100 personkm. De mest energieffektive flyene er de største Airbus-flyene som bl.a brukes av sydenturister, og har et forbruk under 4 liter pr 100 personkm. (Flytoget fra Oslo til Gardermoen bruker ca 19 kwh pr 100 personkm. Dette gir om lag samme CO2-utslipp som Airbusflyet, dersom strømmen er produsert ved et oljekraftverk).

Leif Kåre Spartveit
Kristiansand
http://www.bedreveier.org



© Gunnar S. Mikkelsen (2008)