Bedre veier NÅ! smal sving E39 Smal sving E6 Korgfjellet
A k t u e l l   k o m m e n t a r

Bedre stamveier mellom regioner gir bedre miljø

Så langt i år har personbiltrafikken økt med 3,2 prosent og tungtrafikken med 9,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Prognosene i Nasjonal Transportplan tilsier en økning på bare henholdsvis 0,7 prosent og 1,7 prosent i året fram til 2012.
  • Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, sier i en kommentar til Dagsavisen 3. juli 2007, at nye veiprosjekter bør stanses og ikke bli bygd ut. Han hevder at bedre veier gir mer trafikk og dermed større miljøutslipp. Naturvernforbundet har videre sendt brev til Stortinget der de argumenterer mot en nylig fremlagt SINTEF rapport som hevder at bedre stamveier mellom regioner reduserer klimagassutslipp og lokal luft forurensning. De hevder bl.a. at beregningene ikke tar hensyn til at redusert kjøretid (eller kjørekostnad) bidrar til å øke det totale transportomfanget.
Påstanden om at nye bedre stamveier gir økt trafikkvekst er like gammel som oppfinnelsen av bilen. I Norge er det like stor trafikkvekst på de .utrangerte stamveiene., for eksempel E-18 på Sørlandet, som på de få motorveiene vi har her i landet. Og internasjonalt har Norge hatt like stor trafikkvekst på vårt utrangerte stamveinett mellom byer som andre europeiske land har på sitt utbygde moderne motorveinett. Det er økonomisk vekst som er hovedårsaken til økt trafikkvekst, ikke bedre veier.
  • Trafikkveksten på våre stamveier må møtes med en storstilt satsing på å modernisere Norges "utrangerte" veinett. Mange klarer ikke å skille miljømessig mellom utbygging av veinett i en by kontra utbygging av veinett mellom byer. Her er det en vesentlig forskjell.
Det er først og fremst bilkøer i de store byene samt tungtrafikk mellom byer som gir flest negative miljøkonsekvenser. Miljøproblemene kan løses ved sterkere satsing på utbygging av kollektiv tilbud kombinert med personbilbegrensede tiltak i byer samt utbygging av mer effektive stamveier kombinert med økt godskapasitet på jernbane mellom byer.
  • Utbygging av veinettet mellom byene vil antakelig for Norge sin del gi mest positive miljøgevinster i forhold til at Norge i dag har et av Europas desidert dårligste veinett. SINTEF rapporten viser at miljøbesparelsene kan bli store når enkelte strekninger blir utbygget til firefeltsvei. Hovedforklaringen er at man får jevnere flyt i trafikken, som igjen gir lavere drivstofforbruk.
Dagens norske veinett forbruker mye mer energi pr passasjer og tonn enn våre naboland. Høyde variasjoner og svingete veier gir store variasjoner i kjørehastighet som igjen gir økt diesel- og bensinforbruk og øker dekkslitasjen. Underdimensjonerte veier gir videre kø problemer og dermed unødvendige utslipp. Det er dokumentert at fire felts veier har en kapasitet som er tre/fire ganger høyere enn en to felt vei og at trafikken kan holde jevn hastighet samtidig som alvorlige ulykker reduseres med om lag 90 pst.
  • Naturvernforbundet hevder videre at SINTEF beregningene ikke tar hensyn til at det er konkurranseflater mellom privatbil og kollektivtransport og mellom tungtrafikk på vei og hhv jernbane og sjø. Når det gjelder konkurranseflaten mellom personbil og kollektivtrafikk på reiser mellom regioner vil selv en dobbelsporet jernbane parallelt med vei kun redusere biltrafikken med 3 til 6 pst. Dette tilsvarer i 2007 kun et halvt års normal vekst i veitrafikken (svar på spørsmål nr 43 fra Samferdselskomiteen om St.meld. nr. 46 (1999-2000) - Nasjonal transportplan 2002-2011). Om derimot et fremtidig høyhastighetsnett for tog kan konkurrere mot dagens flyreiser er derimot et åpent spørsmål. Et billig og miljøvennlig alternativ blir det uansett ikke.
Men jernbane kan konkurrere på godstrafikk. Ulike jernbaneinvesteringer som for eksempel økt antall krysningsspor og utbygging av godsterminaler kan gi en kraftig økning av godskapasiteten. Når Norge går så det suser er behovet stort for å få fram stadig mer gods og varer på en rask måte over hele landet. I stedet for å begrense veksten ved å kutte i veiutbygginger bør det heller satse på et motorveinett mellom regioner som ikke trenger å være en konkurrent til jernbane. Et motorveinett kan ha ubegrensede antall tilførselsveier i planskilte kryss som ikke reduserer trafikkflyten på eksisterende vei.
  • Bilaksjonen har for eksempel lansert et motorveinett på kun 2 175 km, som 90 % av landet vil ha stor nytte av. Ved å bygge i lavtproduserende utmark i store prosjekter, kommer meterprisen ned i kr 40 000. Deres forslag koster 100 milliarder og årlig samfunnsgevinst i veiens levetid er 62 milliarder. Regner vi 30 års levetid er samfunnsgevinsten hele 1 860 milliarder kroner.
Moderne motorveier mellom regioner gir en miljø- og kostnadseffektiv flyt av person, gods og tjenestetrafikk. Sammen med økt godskapasitet på jernbane vil jernbane og vei supplere hverandre til det formål som tjener de best. Fyll det videre opp med et høyfrekvent kollektivnett basert på busser til erstatning for persontrafikk på jernbane. Da kan Norges økonomiske vekst sikres en mer miljømessig transport uten at den økonomiske veksten begrenses ved slike tiltak som Naturvernforbundet foreslår.

Bedre Veier NÅ! Juli 2007

 



© Gunnar S. Mikkelsen (2008)