Så langt i år har personbiltrafikken økt med 3,2 prosent og
tungtrafikken med 9,7 prosent sammenlignet med samme periode i
fjor. Prognosene i Nasjonal Transportplan tilsier en økning på bare
henholdsvis 0,7 prosent og 1,7 prosent i året fram til 2012.
-
Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet, sier i en kommentar til
Dagsavisen 3. juli 2007, at nye veiprosjekter bør stanses og ikke bli
bygd ut. Han hevder at bedre veier gir mer trafikk og dermed større
miljøutslipp. Naturvernforbundet har videre sendt brev til Stortinget
der de argumenterer mot en nylig fremlagt SINTEF rapport som hevder at
bedre stamveier mellom regioner reduserer klimagassutslipp og lokal
luft forurensning. De hevder bl.a. at beregningene ikke tar hensyn til
at redusert kjøretid (eller kjørekostnad) bidrar til å øke det totale
transportomfanget.
Påstanden om at nye bedre stamveier gir økt trafikkvekst er like
gammel som oppfinnelsen av bilen. I Norge er det like stor
trafikkvekst på de .utrangerte stamveiene., for eksempel E-18 på
Sørlandet, som på de få motorveiene vi har her i landet. Og
internasjonalt har Norge hatt like stor trafikkvekst på vårt
utrangerte stamveinett mellom byer som andre europeiske land har på
sitt utbygde moderne motorveinett. Det er økonomisk vekst som er
hovedårsaken til økt trafikkvekst, ikke bedre veier.
- Trafikkveksten på våre stamveier må møtes med en storstilt
satsing på å modernisere Norges "utrangerte" veinett. Mange klarer
ikke å skille miljømessig mellom utbygging av veinett i en by kontra
utbygging av veinett mellom byer. Her er det en vesentlig forskjell.
Det er først og fremst bilkøer i de store byene samt tungtrafikk
mellom byer som gir flest negative miljøkonsekvenser. Miljøproblemene
kan løses ved sterkere satsing på utbygging av kollektiv tilbud
kombinert med personbilbegrensede tiltak i byer samt utbygging av mer
effektive stamveier kombinert med økt godskapasitet på jernbane mellom
byer.
- Utbygging av veinettet mellom byene vil antakelig for Norge sin
del gi mest positive miljøgevinster i forhold til at Norge i dag har
et av Europas desidert dårligste veinett. SINTEF rapporten viser at
miljøbesparelsene kan bli store når enkelte strekninger blir
utbygget til firefeltsvei. Hovedforklaringen er at man får jevnere
flyt i trafikken, som igjen gir lavere drivstofforbruk.
Dagens norske veinett forbruker mye mer energi pr passasjer og tonn
enn våre naboland. Høyde variasjoner og svingete veier gir store
variasjoner i kjørehastighet som igjen gir økt diesel- og
bensinforbruk og øker dekkslitasjen. Underdimensjonerte veier gir
videre kø problemer og dermed unødvendige utslipp. Det er dokumentert
at fire felts veier har en kapasitet som er tre/fire ganger høyere enn
en to felt vei og at trafikken kan holde jevn hastighet samtidig som
alvorlige ulykker reduseres med om lag 90 pst.
- Naturvernforbundet hevder videre at SINTEF beregningene ikke tar
hensyn til at det er konkurranseflater mellom privatbil og
kollektivtransport og mellom tungtrafikk på vei og hhv jernbane og
sjø. Når det gjelder konkurranseflaten mellom personbil og
kollektivtrafikk på reiser mellom regioner vil selv en dobbelsporet
jernbane parallelt med vei kun redusere biltrafikken med 3 til 6
pst. Dette tilsvarer i 2007 kun et halvt års normal vekst i
veitrafikken (svar på spørsmål nr 43 fra Samferdselskomiteen om
St.meld. nr. 46 (1999-2000) - Nasjonal transportplan 2002-2011). Om
derimot et fremtidig høyhastighetsnett for tog kan konkurrere mot
dagens flyreiser er derimot et åpent spørsmål. Et billig og
miljøvennlig alternativ blir det uansett ikke.
Men jernbane kan konkurrere på godstrafikk. Ulike
jernbaneinvesteringer som for eksempel økt antall krysningsspor og
utbygging av godsterminaler kan gi en kraftig økning av
godskapasiteten. Når Norge går så det suser er behovet stort for å få
fram stadig mer gods og varer på en rask måte over hele landet. I
stedet for å begrense veksten ved å kutte i veiutbygginger bør det
heller satse på et motorveinett mellom regioner som ikke trenger å
være en konkurrent til jernbane. Et motorveinett kan ha ubegrensede
antall tilførselsveier i planskilte kryss som ikke reduserer
trafikkflyten på eksisterende vei.
- Bilaksjonen har for eksempel lansert et motorveinett på kun 2
175 km, som 90 % av landet vil ha stor nytte av. Ved å bygge i
lavtproduserende utmark i store prosjekter, kommer meterprisen ned i
kr 40 000. Deres forslag koster 100 milliarder og årlig
samfunnsgevinst i veiens levetid er 62 milliarder. Regner vi 30 års
levetid er samfunnsgevinsten hele 1 860 milliarder kroner.
Moderne motorveier mellom regioner gir en miljø- og kostnadseffektiv
flyt av person, gods og tjenestetrafikk. Sammen med økt godskapasitet
på jernbane vil jernbane og vei supplere hverandre til det formål som
tjener de best. Fyll det videre opp med et høyfrekvent kollektivnett
basert på busser til erstatning for persontrafikk på jernbane. Da kan
Norges økonomiske vekst sikres en mer miljømessig transport uten at
den økonomiske veksten begrenses ved slike tiltak som
Naturvernforbundet foreslår.
Bedre Veier NÅ! Juli 2007
|
