Bedre veier NÅ! smal sving E39 Smal sving E6 Korgfjellet
www.bedreveier.org

>> Hovedside
>> Mål
>> Nyhetsbrev
>> Norsk veipolitikk
>> Historisk bilregnskap
>> Motorveinett NÅ!
>> Vegscenario 2030
>> Godstransport
>> Persontrafikk
>> Kollektivtransport
>> Sikrere veier NÅ!
>> Mindre tidstap NÅ!
>> Miljøutslipp
>> Statsbudsjettet
>> Finansiering
>> Fakta
>> Tidligere kommentarer
>> Artikler
>> Bibliotek
>> Lenker
>> Kontakt
 



Mer informasjon
>> Nettbuss
>> Timekspressen
>> Norway Bussekspress
>> NSB

>> transport.no
K o l l e k t i v t r a f i k k
 

Kollektiv transport i Norge bør bestå av et bussrutenett på 56.000 km offentlig vei supplert med et godt flytilbud. Jernbanen bør benyttes til godstransport.

Samferdselsdepartementet og politikere påstår at de ønsker mer kollektiv transport her i landet, men i praksis lager de hindringer for kollektivtransport på vei slik at folket velger privatbilen i stedet for kollektivtransport.

Den største feilen forskere og politikere har gjort de siste 10-20 årene er at de ser bussen som en konkurrent til skinnetransport og har dermed sørget for at de fleste her i landet ikke har et reelt alternativ til egen privatbil. En norsk husholdning som ikke bor midt i noen av de større byene, må i dag ha 2 privatbiler på grunn av denne feiltenkning fra politikere og forskere.

Eksempler på Samferdselsministeren negative holdning til kollektivtransport på vei til fordel for tog er mange. I dagens Norge nektes enkelte private busselskaper å stoppe sentralt i byer og er henvist til å stoppe på bensinstasjoner flere km utenfor sentrum. Begrunnelsen for slike restriksjoner er at Samferdselsministeren ønsker at flere skal benytte toget. Problemet på Østlandet er at reisetiden ofte blir fordoblet ved å benytte jernbanen, og siden de fleste potensielle kollektivreisende bor inntil en vei, velger de selvfølgelig egen privatbil i stedet.

TIME ekspressen fikk lov til å starte kollektivtransport på folkerike strekninger samtidig og parallelt med togtrafikken. I en spørreundersøkelse våren 2003 utført av TNS Gallup for TIME ekspressens 9 linjer og 1100 reisende, ble det slått fast at 63 % av passasjerer valgte bort personbilen til fordel for buss. Det var bare 31 % av passasjerene som valgte bort toget til fordel for buss. Mer informasjon om denne undersøkelsen finnes på Timeekspressens sider.

 

Busselskapene har selvfølgelig som målsetting å overføre passasjerer fra privatbil til buss da markedspotensialet i personbilmarkedet er på hele 76 % av all persontrafikk her i landet. Jernbanen står for kun 4% av persontrafikkmarkedet og er derfor på langt nær så interessant. Det kan umulig være andre enn politikere her i landet som kan tro at bussen er en konkurrent til jernbanen og ikke en samarbeidspartner. Busselskapene har lykkes så til de grader med kundetilfredshet at hele 63 % velger bussen fremfor egen privatbil og de bør vel da ikke straffes selv om 31 % av passasjerene valgte bort et dårligere tog tilbud?

Bussen har hatt en rivende teknisk utvikling de siste 10-årene og kan i dag tilby sine passasjerer gode seter, aircondition, flere radiokanaler, kaffe, smørbrød, toalett, god service og billige billetter. Busselskapene kan på denne måten ofte tilby passasjeren ett bedre og billigere alternativ enn egen privatbil for arbeidsreise og besøksreise. Bussen er også blitt svært populær til lengre ferieturer i inn- og utland der selve bussturen er blitt den vesentlige ferieopplevelsen.

Det er sannsynligvis mange ganger så lønnsomt for Norge å satse på kollektivtransport på vei og fly enn jernbane. Vegnettet i stat, fylke og kommune er på hele 92.000 km og har et mye større brukerpotensial for kollektivtransport enn jernbanenettet på vel 4000 km. Brukerne på vei betaler særavgifter til staten på ca 43 milliarder pr år mens staten bruker ca 17 milliarder kr til utbygging, vedlikehold og ferjedrift. Staten går derfor med ca 25 milliarder/år i pluss.

Flyselskapene er private, men får noe tilskudd i offentlig kjøp i distriktene. Totalt tilskudd kollektivtransport med fly og Avinor er på ca 708 millioner. Jernbanebrukerne betaler ca 60 millioner mens staten bruker ca 4,8 milliarder til utbygging og vedlikehold av jernbanenettet. Jernbanedriften koster samfunnet vårt totalt ca 5,8 milliarder/år. Privatbilen koster ca 2,0 kr/personkilometer, men hva kan alternativ busstransport koste oss?

Vi har ønsket å finne ut hva ca 5 milliarder kr med kollektivtransport med buss kan gi av dør til dør kollektivtransport for alle borgere fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord.

Vi tenker oss da i utgangspunktet en ekspressbuss som går 250 000 km/år og innkjøpspris ny buss til 2,5 mill.kr. Antall timer på veien med 65 km/t: 250.000km/65 km/t = 3846 timer.

Timelønn sjåfør inkl. avgifter: Kr 250/t x 3846t (lønn sjåfør ca 150/t)

Kr    625.000.-

Avskriving buss 52 seter: 2.500.000.-/ 6 år = kr 416.666,67

Kr    420.000.-

Diesel: kr 10.-/l x 3 l/10 km x 250000km =

Kr    750.000.-

Vedlikehold settes til 5 % av nybilpris: Kr 2.500.000.- x 5 %

Kr    125.000.-

Rente 10 % av nypris: kr 2.500.000.- x 10 %

Kr    250.000.-

Administrasjon inkl. hotell sjåfører og 20% fortjeneste av investering

Kr 1.330.000.-

Sum årlige busskostnader pr buss

Kr 3.500.000.-

Antall busser for 5 milliarder kr: kr 5.000.000.000.-/ kr 3.500.000.- = 1428 busser.
Vi velger da rundt tall: 1500 busser x kr 3.500.000.- = kr 5.250.000.000.- i års budsjett.

Følgende forutsetninger legges inn i modellen for et tenkt fremtidig ekspressbusstilbud:

  1. Hver buss kjører 250.000 km/år med snitthastighet 65 km/t som gir 3846 timer driftstid/år.
  2. Produksjonsnøkkeltall: Års kostnad kr 3 500.000.- pr. buss / 250000km = kr 14/km
  3. Veislitasje for 250.000 km med buss blir betalt gjennom dieselavgiften. (Busser har lav aksellast, brede dekk og derav liten veislitasje tilsvarende dieselavgiften).
  4. Det legges inn 1500 busser i regnemodellen til et budsjett på ca 5,25 milliarder kr. (3,5 mill.kr/buss x 1500 busser = ca 5,25 milliarder kr).
  5. Det benyttes ca halvfulle busser med belegg på 28 pers/buss.
  6. Det produseres 10,5 milliarder personkilometer (28 stk/buss x 1500 busser x 250.000km).

Billettpris: Kr 5.25 milliarder/10,5 milliarder personkilometer = kr 0,5 / personkm.

For utregning av bussrutefrekvens med 1500 busser som går 250.000 km/år får vi da:
1500 busser kjører 250.000km/år: 1500busser x 250000km/år = 375 millioner km, men da bussene går tur og retur må distansen deles på 2 i regnestykkene som gir 187,5 millioner km.

Utregning av rutefrekvens på alle typer veier med 1500 busser:

Stamveinett på 8.875 km i 365 dager. Rutefrekvens hvert 25.min. døgnet rundt.
1500 busser gir frekvens på: 187.500.000km /8.875km/365d= 57,8/døgn (1 døgn =1440 minutt)
Bussfrekvens: 1440min/57,8=24,9 og derav ca 1 buss pr 25. minutt døgnet rundt.

Riksveinett på 18.284 km i 365 dager. Rutefrekvens hvert 51.min døgnet rundt.
1500 busser gir frekvens på: 187.500.000km /18.284km/365d= 28 /døgn (1 døgn=1440min)
Bussfrekvens: 1440 min/28 = 51 og derav ca 1 buss pr 51.minutt døgnet rundt.

Riksveinett og Stamveier på 27.129 km i 365 dager. Rutefrekvens hvert 75.min døgnet rundt.
1500 busser gir frekvens på: 187.500.000km /27.129km/365d= 19/døgn (1døgn=1440 minutt)
Bussfrekvens: 1440/19 = 75 og derav ca 1 buss pr 75.minutt døgnet rundt!

Offentlige veinett på 91.916 km i 365 dager. Rutefrekvens ca hver 4.time døgnet rundt.
1500 busser gir frekvens på: 187.500.000km/91.916km/365d= 5,5 (24t =1440 minutt)
Bussfrekvens: 1440 min/5,5= 265 og derav ca 1 buss pr 265 minutt døgnet rundt.

 

Kommentarer til ovenstående tenkte og teoretiske ekspressbusstilbud til hele landet.

Det finnes ca 8 000 busser i Norge med over 17 sitteplasser. I ovenstående teoretiske modell for 1 500 busser tilsier at bussene i Norge blir drevet svært urasjonelt og med mye stillstand på bussene. Med 8 000 busser som kjører 250.000km/år kunne dette gitt et rutetilbud på alle offentlige veier på 91.916 km fra Lindesnes til Kirkenes hvert 48.minutt døgnet rundt. Et slikt bussrutetilbud med 8 000 busser ville blitt utrolig dyrt og utnyttelsesgraden lav. Begrunnelsen for regnestykket er å vise at det busser nok her i landet, men det trengs annen organisering slik at flest mulige norske borgere kan få et reelt kollektivtilbud til egen dyre personbiltransport.

Et høyfrekvent kollektivtilbud med buss der hele det offentlige veinett på 91.916 km er vurdert som kollektivstrekning er reelt sett eneste alternativ som kan konkurrere og erstatte privatbil nr 2 og 3 i norske husholdninger. Kollektivtransport uansett system til over kr 2/km som er privatbilens kostnader, bør vurderes nøye da dette egentlig er et dårligere tilbud enn privatbil for samfunnet. Privatbilen er en av statens største skatteobjekter og bør ikke konkurreres ut med subsidiert transport.

Det er imidlertid viktig at alle borgere i landet fra Lindesnes i sør til Kirkenes i Nord, Florø i vest og Svenskegrensen i øst får et rettferdig og mest mulig likt kollektivtilbud og helst med gangavstand til bussen (dør til dør) slik at den blir et reelt alternativ til privatbilens kostnader. De fleste borgere her i landet bur imidlertid i gangavstand til riksvei så dette bør gå bra.


Forslag til tiltak for å gi alle landes borgere et tilbud for kollektivtransport med buss kan kun skje ved at tildeling av løyver for bussruter flyttes fra politikk- til kompetansetildeling.

Statens Vegvesen må overta styring, organisering og planlegge all kollektivtransport på vei.

 

Det er naturlig av Statens vegvesen styrer all planlegging av bussdrift for å se sammenhengen med vei utvikling. Et nasjonalt og rasjonelt opplegger for kollektiv busstransport styrt av kompetansen i Statens Vegvesen vil raskere medføre fjerning av flaskehalser på veinettet, bygging av kollektivfelter og nedasfaltering av sensorer for prioritering av busser i lyskryss i alle byer. Dette et forsømt område og har hindret effektiv kollektiv busstransport i mange år.


Det foreslås to nivåer der øverste nivå Vegdirektoratet, står for Ekspressbussens rutenettet og de Regionale veikontorene med lokalavdelinger står for Regional og lokal bussdrift.

  1. Statens veivesen v/ Vegdirektoratet overtar styringen av all kollektivtrafikk med buss på hele Stamveinettet og Riksveistrekninger vurdert på 27 129 km og utlyses på anbud.
  2. Statens Vegvesen v/regionene legger tilsvarende anbud ut vurdert for 64.787 km fylkesvei og kommunale veier slik at Ekspressbussrutene kan samkjøres med regionale/lokale bussruter.

 

Forslag til hvordan behovsvurdering for kollektiv transport kan skje i praksis.

Vegdirektoratet legger Ekspressbussrutene ut på anbud for stamveier og riksveier med krav på ½ times frekvenser dagtid 05.00 - 24.00, men høyere frekvens i rushtiden. Det er viktig at alle 27.129 km stamveier og riksveier blir vurdert, men det er helt sikkert at behovet for ekspressbusstilbud er kun realistisk for ca halve riksveinettet og det anslås 16.000 km som da blir ca 4 ganger større enn jernbanelinjene her i landet. Som eksempel for reduksjon av veistrekninger kan nevnes at ekspressbusser fra Bergen til Oslo bør gå over Haukeli og da trenger ikke Rv7 over Hardangervidda ha Ekspressbuss tilbud. På samme måte trenger ikke fjellovergangen Hol-Aurland ha ekspressbuss da Sogningene har et bedre ekspressbusstilbud i Hemsedal og Gol.

Befolkningen som ikke får direkte tilbud på Ekspressbuss, eksempelvis fra Hol og Geilo må få busstilbud til Gol og derfra ta Ekspressbussen til eksempelvis Oslo og Sogn. Riksveistrekninger uten Ekspressbusstilbud styres da av de regionale veikontorene for fylkes- og kommunale veier og tilpasses Ekspressbussens ruter. Det er sannsynlig at grisgrendte strøk som eksempelvis Hol og Haugastøl ikke trenger en stor buss for denne tilbringertjenesten, men at taxi som har lavere prosessnøkkeltall enn bussens 14kr/km blir benyttet i slike tilfeller.

Det må stilles krav i anbud om at begge rutebusstyper dekker hverandre og at det er nok antall busser, men det kan se ut i den skisserte teoretiske modellen at 1 500 Ekspressbusser er nok.

Statens Vegvesen v/Regionskontorene styrer kollektivtransport med buss på alle 27.041 km fylkesveier og 37.745 km kommunalveier til sammen 64.786 km pluss Riks- og Stamveier som ikke har Ekspressbuss tilbud. Det er også mange tusen kilometer med lokalt veinett som det ikke skal kjøres buss på. Eksempelvis er det svært mange km kommunale veier som går gjennom byggefelt, borettslag osv som ikke skal ha biltrafikk. Det kan anslås et realistisk regionalt/lokalt bussveinett på ca 40.000 km som da blir 10 ganger større enn jernbanens nett.

Det regionale/lokale bussrutenett som skal tilbys blir sikkert dobbelt så stort som for Ekspressveinettet og hastigheten på dette veinettet blir sannsynlig bare 35km/t i forhold til ekspressbussens 65 km/t. Det kan være fristende å foreslå at 6000 busser vil klare denne jobben på regionalt veinett som da får 4 ganger så mange busser som riksveinettets 1500 busser. I de grisgrendte strøk bør billigere taxi benyttes i stedet for buss slik prisen blir maks 2kr/km.

Det er spesielt viktig at det er minimum ½ times frekvens på dagtid fra kl. 05.00 til 24.00 i lokalbusstilbudet i tettbygde strøk og at det blir gangavstand til bussholdeplassen slik at den vanlige norske borger får et reelt tilbud som kan erstatte privatbil til arbeids- og besøksreiser. De fleste borgere i distriktene bur med gangavstand til riksveinettet så dette bør gå bra.

Det er sannsynlig at billettprisen i lokalrutenettet blir mye høyere enn på ekspressbuss tilbudet på 50 øre/personkilometeren, men her er reiseavstanden mye mindre og utlegget pr billett mindre. Eksempelvis kan 2 km med lokalbussen i byområder være en aktuell distanse og minstepris på billett på 20 kr og gir 10 kr/personkilometer som da blir 20 ganger så høy som på Ekspressbussen. Det bør oppfordres til årskort eller månedskort i markedsføringen.


Konklusjonen for dette tenkte eksempel for kollektivtransport med buss er sannsynlig en mangedobling av kollektivreisende, og gir et bussrutenett totalt på 56.000 km som er 14 ganger større enn jernbanenettet. Et så stort bussrutenett vil nå bortimot alle landes borgere fra Lindesnes til Kirkenes og gi landes befolkning et reelt tilbud som kan medføre at privatbilen blir valgt bort til fordel for en bedre kollektivtransport. Det er imidlertid en forutsetning for at dette kan skje i Norge at dagens tildeling av bussløyver blir flyttet fra politisk tildeling i Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet.

 

Miljøvennlig kollektivtilbud med buss, der utslippet er rent vann ved hjelp av hydrogen som energibærer, kan forholdsvis enkelt realiseres med et effektivt nettverk på 100 stasjoner for fylling av hydrogen langs 16.000 km riksveier. Hydrogenbussene er dessuten mer stillegående enn dieselbusser. Les mer på Bellonas webside.

Annen kollektivtilbud for Norges befolkning.

Kollektivtransport med fly vil fortsatt bli valgt fremfor egen privatbil og buss pga mye kortere reisetid selv om flybilletten vanligvis er dyrere enn tilsvarende bruk av privatbil og buss på strekningen. Fly på lengre distanser er sunn fornuft og er nesten fullt ut brukerfinansiert.

Jernbanen er konstruert for godstransport med tillatt aksellast på det dobbelte av aksellast for vei. Fordelen med 22,5 t aksellast for tog, kontra 10 t for vei, bør jernbanen og politikere utnytte maksimalt slik at hele jernbanenettets ca 4000 km snarest mulig blir fylt opp med godstog.

Problemet er i midler tid at våre politikere subsidierer kollektivtransporten på jernbanen så mye (1,4 milliarder kr) at det ikke er plass til den lønnsomme godstransporten mellom alle persontogene i Osloområdet, og vårt veinett må ta hele økningen av godstransporten. Den økende og tunge lastebiltrafikken forårsaker mange døds ulykker, mye forurensing og sliter hardt på vårt smale, bratte og svingete veinett og skulle vært overført jernbanen i en mye større del enn den blir i dag.



© Gunnar S. Mikkelsen (2008)