Nytte-kostnadsanalyser - håpløst med 8 prosent kalkulasjonsrente

Med så høy rente blir nytten som kommer etter 10-15 år små i regnestykkene. Det er derfor vanskelig å få tunge investeringer, for eksempel større stamvegprosjekter til å bli lønnsom. Dette er investeringer i landets grunnleggende infrastruktur som vil gi nytte i 40 - 60 år framover. E18 over Liertoppen er foreksempel om lag 40 år gammel nå.

 Risikopåslaget på 4,5 prosent er begrunnet med at man vil stille strenge krav til investeringer der lønnsomheten varierer i takt med konjunkturutviklingen - og det gjør vegtrafikken.

Det man glemmer er at bygger man for lite, så er det også en risiko. Planlegging og byggetid tar mange år, det er ikke gjort i en håndvending å rette opp for lave investeringer i infrastruktur. Ingen andre land uten olje tør å ta sjansen på å la vær å utvikle infrastrukturen - selv om konjunkturene går litt opp og ned. De fleste bruker derfor langt lavere rente. I Sverige bruker de 4 prosent og diskuterer å gå ned til tre.

Så kan en spørre - gjør det noe om prosjektene ikke er lønnsomme, vi bygger dem jo likevel? I praksis tør heller
ikke norske politikere sjansen på å få et vegnett som er langt dårligere enn i andre land.

Likevel har dette betydning for oss som fagfolk. Fordi selve metoden er utviklet slik at det er forutsatt at man skal forholde seg til de prosjektene med netto nytte større enn null. Negativ netto nytte betyr at prosjekter koster mer enn en får igjen. Å bygge ulønnsomme prosjekter skal være unntak, ikke regelen. Hvorfor skal vi bruke millioner av kroner på å utvikle verktøy og gjøre beregninger som gir resultater som vi uansett ikke bruker?

Det har også betydning for politikere som får et mindre anvendbart faglig beslutningsgrunnlag enn de kunne fått. I NTP har Samferdselsdepartementet løst dette ved å vise hvilken avkastning prosjektet vil gi (internrente) ved siden av netto nytte. Dersom internrente skal være beslutningskriterium burde vår metodikk være lagt opp etter det. I dag er det en svært forenklet beregning av internrente.

På den ene siden sier Regjeringen til oss - vårt krav til avkastning i vegprosjekter er 8 prosent. På den andre siden er det helt åpenbart at politikerne i praksis ikke har et krav til 8 prosent avkastning for å investere i veger. Kalkulasjonsrenten burde vært satt til 3,5 prosent som er grunnrenten. I tillegg bør man gjøre følsomhetsanalyse for endringer i trafikkutvikling. Risikoprofilen på samlede norske investeringer bør vurderes på makronivå - ikke prosjektnivå.

Toril Presttun
Utredningsseksjonen i Vegdirektoratet