Av Steinar Mo; Daglig leder Track & Road AS
www.mofix.no
De siste 50 år fra 1952 til 2002 er det drept 18.815 mennesker i trafikken. Dette tilsvarer mer enn alle innbyggere i kommuner som Eidsvoll, Grimstad, Levanger og Kristiansund. Det er i samme periode skadet ca 600.000 nordmenn i trafikkulykker på norske veger og dette tilsvarer alle innbyggere i Oslo.
Statens vegvesen og forskere har funnet sikkerhetstiltak som virker på det norske vegnettet. De siste 30 årene har Statens vegvesen klart å redusere de årlige trafikkdrapene fra ca 500 i 1972 til ca 300 i 2002 enda trafikken har øket svært mye de siste årene.
For året 2004 har Bondevik regjeringen kalkulert inn bilavgifter til stadsbudsjettet på ca 40 milliarder kr. Statens vegvesen får overført ca 11 milliarder kr til investering, vedlikehold og drift av vårt vegnett. Det er sannsynlig at det i 2004 vil bli drept ca 300 mennesker og at ca 12.000 skadede nordmenn på det norske vegnettet.
Samferdselsdepartementet og politikerne har ansvar for at nye veger blir bygget, driftet, vedlikeholdt, at bilene er sikkerhetsgodkjent, at bilførere blir godt nok opplært til å følge trafikkreglene osv. De bestemmer også hvor høye avgiftene på bilene skal være og at disse blir betalt inn til statskassen. Politikerne har også makt og penger til å sette inn tiltak for å hindre trafikkulykkene.
Har politikerne med dette totalansvar for trafikkulykkene på norske veger på samme måte som en industrileder har i egen bedrift?
Hvilke reaksjoner hadde politikerne tatt mot et industrikonsern som har en omsetning på ca 40 milliarder kr, med ca 300 % i fortjeneste, og samtidig påregnet at det årlig gikk med 300 dødsfall og ca 12.000 skadet i sin produksjon?
Ser politikerne og media ulikt på drepte nordmenn i flyulykker, togulykker, båtulykker og arbeidsulykker i forhold til trafikkulykker på veg som er av mye større omfang?
Ved ulykker utenom på vegen setter Samferdselsdepartementet inn store ressurser på å finne årsaken til ulykken og i tillegg sørger de for å sette inn nok resurser for å hindre gjentakelse. Dette kan illustreres med den grusomme togulykken på Åsta som er i skadeomfang like stor som antall mennesker som er blitt drept hver eneste måned på det norske vegnettet gjennom de siste 50 år. Jernbaneverket investerer som rett er, store millionbeløp for at en ny Åsta ulykke aldri skal skje igjen.
Spørsmålet blir så om politikerne kan hindre alle trafikkulykkene på norske veger. Politikerne mener tydeligvis dette selv når de setter opp visjonen om 0-drepte på norske veger. Tror vi på denne visjonen med dagens satsing på sikkerhetstiltak for å hindre trafikkulykker?
Det er sannsynlig at antall drepte hadde vært halvvert dersom alle bilførere hadde fulgt trafikkreglene i følge TØI. Trafikkovervåkningen må bli svært intensiv hvis alle disse skulle fanges inn før ulykkene skjer. Politikerne har nok sviktet med hensyn til mer tiltak for trafikkovervåkning, men 0-visjonen vil vel aldri oppnås? Trafikkovervåkning er sannsynligvis det mest effektive tiltak på kort sikt for å få ned trafikkulykkene i henhold til kost/nytte.
Vegnettet er blitt mer og mer viktig for den norske industrien de siste årene. Bedriftene har ikke lenger eget lagerhold og må ha daglige forsendelser. Ca 80 % av all tonnmengde på land fraktes i dag med bil innenfor en radius på 50 km og bilen er blitt enerådende sammenlignet med andre transportmidler som eksempelvis jernbanen.
Det norske folk generelt har også fått et annet forhold til bilen en før i tiden. Det er i dag like naturlig å gå fra kjøkkenet og ut i stua som det er å gå fra kjøkkenet og ut i bilen som er blitt den 2. "godstolen" til folk flest i Norge. Denne omstruktureringen i industrien og det norske folk sin endrede bilholdning har medført mye større trafikk enn dagens vegnett tåler og øker dermed ulykkesrisikoen.
Politikernes negative holdning til privatbiler med bedre sikkerhet fremkommer gjennom flere års luksusbeskatning av bilenes sikkerhetsutstyr som eksempelvis ABS-bremser. Luksusavgiften er nå borte, men det er fortsatt avgiftsbeskatning på bilvekt. Biler opptil 1000 kg uten ekstra beskatning vil sannsynligvis redusere antall bildrap. Da vil flere ha råd til å anskaffe biler på 1000 kg som virker sikrere mot påkjørsel enn biler på 600 kg. Det har lenge vært kjent at å kjøre bil i samme retning i delte kjørefelt hindrer ulykker, men de er få veger i Norge som har delte kjørefelt. Det er satt opp midtdeler av betong også på 2-feltsveger med god bedring av ulykkesstatistikken på disse vegstrekningene. Politikerne har etter mine vurderinger sviktet grovt med nødvendige tiltak for å bygge mer sikre veger i forhold til dagens behov og sikkerhet, men nye veger er kostbare sikkerhetstiltak.
Håper at politikerne når sin 0-visjon i løpet av de neste 50 år, men jeg tror det blir vanskelig å straffe de på manglende sikkerhetstiltak på samme måte som ansvarlige industriledere. Politikere må vel fortsatt straffes med våre stemmesedler hvert 4.år.
Til ettertanke:
Drepte nordmenn fra befolkningen under krigen fra 9.april 1940 til 8.mai 1945 var 1.929 stk.
Drepte nordmenn i trafikken på norske veier fra 9.april 1970 til 8.mai 1975 var 2.643 stk.
Er det da farligere å være på norske veger enn å ha krig her i landet?