Samferdselsdepartementets forslag til Nasjonal Transportplan 2006-2015 (NTP) vil medføre nærmest full stopp i statlige bevilgninger til riksveg investeringer med unntak av høyt trafikkerte stamveger. Rammen for stamvegene er foreslått til 2,3 milliarder kroner per år, noe som er 200 millioner kroner lavere enn i inneværende planperiode. For det øvrige riksvegnettet er forslaget nærmere 800 millioner kroner lavere per år, noe som gir en ramme på kun 1,2 milliarder kroner - tilnærmet lik null (av et totalt statsbudsjett på over 500 milliarder kroner).
I presentasjonen av NTP for Kommune-Norge utfordret samferdselsministeren deltakerne til hvor høyt de var villig til å prioritere samferdsel opp mot de andre viktige oppgavene i samfunnet vårt, til kommuneøkonomi, barnehager og skole, og innsats for lavere rente og kronekurs.
Til det er å svare at den nedprioritering som spesielt veginvesteringer er blitt utsatt for etter at Norge ble et olje-land er en medvirkende årsak til dårlig kommuneøkonomi og til de problemer som næringslivet sliter med. Utbygging av et moderne vegnett var den enkeltstående faktoren som bidro mest til den eventyrlige økonomiske veksten i Vest-Europa og USA etter 2. verdenskrig.
For at et lands økonomi skal vokse på sikt kreves det en utbygging av infrastruktur i bunn. Manglende utbygging gir dårlige konkurransefortrinn for næringslivet som igjen gir tap av arbeidsplasser, skatteinntekter og dårlig kommuneøkonomi. I Vest-Europa er det kun Norge som har et stamvegnett der store deler ikke tilfredstiller kravene til slike veger. I Danmark og Sverige er utviklingen motsatt. Der satses det på stamvegutbygging som aldri før. Østblokk-landene kollapset fordi de aldri skjønte at de måtte satse på infrastruktur for å få frem varene sine. Korn i Ukraina råtnet fordi veiene var et gjørmehull. Norge har råd til å bruke 20 milliarder kroner på veier hvert år dersom vi ønsker det uten at det går nevneverdig ut over hverken kronekurs, rente, barnehager eller kommuneøkonomi. På sikt vil det ha motsatt effekt.
Til tross for høy trafikkvekst har bevilgningsnivået til bygging og vedlikehold av veier i Norge vært omtrent konstant i løpende kroner siden 1991. Inflasjonen har imidlertid spist opp to milliarder kroner, tilsvarende en fjerdedel av veibudsjettet. Statlige ressurser til veginvesteringer som andel av brutto nasjonal produkt har de 10 siste årene derfor gått ned fra 0,61 prosent til 0,29 prosent. På de fleste andre store budsjettområder som helse, justis etc. har det i samme periode vært en betydelig realvekst.
Da Arbeiderpartiregjeringen høsten 2000 la fram forslaget til NTP for perioden 2002 - 2011, sa daværende leder i samferdselskomiteen Oddvar Nilsen fra Høyre følgende fra Stortingets talerstol:"Planen legger opp til et skuffende lavt investeringsnivå for riksveger. Regjeringen foreslår en reell nedgang i den første fireårsperioden sammenlignet med den forrige planen. Det er alvorlig på bakgrunn av de store behovene som eksisterer rundt om i landet. I tillegg kommer et stort etterslep på vedlikeholdssiden. Høyres målsetting er at alle deler av landet skal ha et moderne vegnett. Et godt vegnett er en forutsetning for et verdiskapende næringsliv. De store avstandene innenlands og de meget lange avstandene til og fra de viktigste markedene utenlands, forutsetter at transporten er minst like effektiv som i de land vi konkurrerer med. Det lave investeringsnivået Arbeiderpartiet legger opp til, vil medføre at næringslivets konkurranseevne svekkes, verdiskapningen reduseres og dermed gjøres velferdsgoder usikre".
Siden er alt blitt mye verre. Høyre har overlatt hele samferdselspolitikken til Venstre. Nå to år inn i første del av NTP fra 2002-2005, er etterslepet i bevilgningene bare til stamvegene på 1,2 milliarder kroner. Dette vil øke til 2,6 milliarder ved utgangen av 2005 dersom trenden fortsetter. Det fører til at 21 prosjekter som skulle ha vært igangsatt i år og neste år, må skrinlegges inntil videre. Og blir NTP for perioden 2006-2015 vedtatt i nåværende form blir mange av prosjektene skrinlagt for godt.
De politiske føringene fra Venstre statsråden i arbeidet med NTP 2006-2015 betyr en vesentlig endring fra forrige NTP. Andelen riksveginvesteringer reduseres ytterligere der disse midlene overføres til drift og vedlikehold samt kollektivtiltak i de store byene. Den resterende andelen av investeringene kanaliseres mot de store innfartsårene. Svært mange investeringsprosjekter som er omtalt i forrige NTP kuttes. Statlig andel til veginvesteringer vil i perioden være 3,6 milliarder kroner per år. Dette er den laveste andelen av totalbudsjettet siden innføringen av statsbudsjettet i Norge.
Det er derfor ikke uten grunn at vegdirektøren i sommer har luftet ideen om å utvide dagens bompengefinansiering av vegutbygginger til også å gjelde utbygginger som er uavhengige av lokal tilslutning til en slik finansiering.
Samferdselsministeren ønsker samtidig en omfordeling av både gods- og persontransport fra veg til sjø og bane. For mange deler av landet er ikke dette en aktuell problemstilling da de verken har lett tilgang til jernbanestasjoner eller kaianlegg. Utviklingen av næringsliv og bosetting i et grisgrendt land som Norge er først og fremst avhengig av et effektivt vegnett. Utvikling av jernbane og havner må derfor ikke gå på bekostning av vegnettet. Den politiske vinklingen her vil jeg derfor sterkt advare mot. Den vil medføre betydelige endringer i negativ retning. Spesielt gjelder dette for Distrikts-Norge, hvor mesteparten av verdiskapningen i dette landet foregår. Blir NTP for 2006-2015 vedtatt i sin nåværende form er vi derfor enda et skritt nærmere å nedlegge AS Norge.
Publisert i Nationen: 19.08.2003